Arild Rønsen

Vil Bellona havne i skyggen av Miljøpartiet?

MDG sniffer på sperregrensa, et faktum Bellona møter med bekymring. Hvordan henger dette sammen?

Det er for så vidt ingen nyhet at miljøbevegelsen ikke kan omtales i bestemt form. På den ene sida, naturvernerne som ser rødt av monstermastene i Hardanger og som mener vindmøller langs kysten og til havs forsøpler miljøet. På den andre sida, teknologifantaster som blir like blanke i øynene av å forestille seg en «månelanding» på Mongstad som Arbeiderpartiets industriministre i etterkrigstida ble av å se fossefall i rør.


RASMUS HANSSON: I skjerf og fotformsko?

I Aftenposten i dag langer Frederic Hauge ut mot Miljøpartiet De Grønne (MDG). Han mener de er gammeldags og teknologifiendtlige, og … ja, MDG har rett og slett feil oppskrift for et bærekraftig samfunn. Utfallet må selvfølgelig ses i sammenheng med en tjueårig krig mellom Bellona-lederen og Rasmus Hansson i rollen som leder av WWF.

Jeg kjenner ingen av dem personlig, men har en formening om at de rett og slett ikke tåler trynet på hverandre. De er konger på her sin haug i en splitta miljøbevegelse – en bevegelse de begge mener burde vært én. Der Fredric Hauge i Rasmus Hansson ser en mann med «lilla skjerf og fotformsko» (et begrep jeg trodde var gått av moten for et par tiår siden), ser Rasmus Hansson i Frederic Hauge en Bellona-leder som har bytta ut islenderen med dress og slips – og blitt næringslivsleder, mer enn miljøforkjemper.

Jeg har en mistanke om at Frederic Hauge i bunn og grunn ser Stoltenbergs månelanding som sin egen. Det var liksom han som fant opp disse greiene. Når Statoil nå truer med å legge ned driften på Mongstad, og dermed avlyse månelandinga, er det naturligvis et stygt prestisjetap for Hauge. Og det er altså her Rasmus Hansson tenker helt annerledes.

Hansson gir egentlig litt faen i forurensinga fra oljeproduksjonen – fordi han vil legge ned hele industrien. I løpet av temmelig kort tid, 20 år. Dette er, slik jeg ser det, helt logisk. Det er ikke så nøye å rense en industri som uansett skal fases ut i løpet av kort. Det er mye viktigere å legge kreftene og milliardene inn i utvikling av teknologi for den bærekraftige energien. Vind, sol, vann, tang og tare.

Rasmus Hansson på Stortinget vil åpenbart bli sjefen for Miljø-Norge, og kommer like åpenbart til å skygge for Fredric Hauge og Bellona. Men for miljøbevisste velgere må det være skuffende å se at folk som egentlig kjemper samme kamp lar personlig prestisje overskygge saken.


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.