Arild Rønsen

Tortur? I Norge? Halvannet år i varetekt?

Er 506 dager lenge? Om man tvinges til å holde dem ut i varetekt? Uten skyld?

Jeg har vært opptatt av rettsvesenet i det siste, og blir stadig oppdatert av Aftenpostens glimrende kommentator Inge D. Hanssen. Men hvorfor er det ingen som hører på mannen?

Lørdag 25. januar skreiv han en artikkel under tittelen «Lærer vi aldri?» Den handla om en mann som endelig var frikjent i lagmannsretten, men som før frikjennelsen hadde tilbragt 506 dager i varetekt. 506 dager? Halvannet år! Uskyldig i fengsel! Mens omgivelsene reagerer med et skuldertrekk?

Hva har jeg sjøl har vært med på de siste 506 dagene av mitt liv? Heldigvis ikke så reint lite. To sommerferier med gutta på tur. Oversettelse av den fantastiske sjølbiografien til Neil Young. 18 måneder i gjørma med Vålerenga – men dog; ute i det fri. Seriemesterskap med Manchester United. Konserter med Rod Stewart og Ulf Lundell og Bob Dylan og Mathias Eick og Jan Erik Vold og Susanne Sundfør. Uforglemmelige lørdags ettermiddager på Gressholmen - med reker & hvitvin på tallerken, og Leif GW Persson lett tilgjengelig (den boka egner seg etter i ettertid ikke en gang til et bruktmarked). Jazzfestival i Molde – ja, jeg har til og med vært på jazzfestival i Israel!


ROBERT ERIKSSON: Taler med to tunger.

Hva fikk den frikjente «44-åringen» oppleve samtidig? Og hva fikk aktor i saken, Kristian Nicolaisen, oppleve i samme tidsrom – han som svarer følgende når Aftenposten spør: «Fagdommerne i lagmannsretten kom til at det ikke var klar sannsynlighetsovervekt for at han var skyldig etter tiltalen?» - Det må jeg bare ta til etterretning.

Ta til etterretning?! Den en gang tiltalte ble fengsla 2. august 2012, og løslatt – som en uskyldig mann - 19. desember 2013. Og alt aktor har å si, er at han tar kjennelsen «til etterretning»?!

Dette tenker jeg på, mens jeg leser om Robert Eriksson. «Religiøs overbevisning skal ikke betales av skattebetalerne», sier arbeidsministeren til Aftenposten. Han snakker om folk som bruker religiøse argument for å si nei til en jobb de blir tilbudt av Nav – og understreker at «Fremskrittspartiet alltid har vært opptatt av at det ikke skal være særregler for innvandrere eller andre, men like regler for alle».

Men disse forordningene gjelder altså ikke for kristne leger? Kanskje er «samvittighetsgrunner» noe helt annet enn «religiøs overbevisning»?

Som de fleste andre jeg kjenner, er jeg på vei inn i to ukers OL-tåke. Fabian Stang styrer heldigvis ikke medievanene i Valle Borettslag. Men jeg trur jeg tar det meste via NRK radio. Jeg skjønner at TV 2 lever av reklame, men skjønner like godt at kanalen i løpet av de neste ukene kommer til å gå på ei blemme eller to. Reklameinnslag er ikke problematisk i en hockeykamp. Men kaoset som oppstår i tredje veksling på stafetten? Eller han som brekker staven tre kilometer før mål? Bøkko som ramler halvveis, og som sendes i reprise, mens vi har sett reklame for laken fra Kid?

Da kan vi som liker å ta det litt easy, rolig lene oss tilbake - og følge begivenhetene via radio. Der serveres som kjent alltid de beste bildene.

(Artikkelen står på trykk under vignetten «Rønsen på fredag» i dagens utgave av Klassekampen.)


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.