Har det skjedd noe siden The Beatles?
Står popmusikken helt stille? Kanskje ligger noe av svaret i jentene - halvparten av oss alle.
Jeg stiller spørsmålet, idet jeg leser årsoppsummeringene fra alle som bør kunne noe om dette. Ni av ti holder fram The War On Drugs. Jeg lytter, og finner ikke annet enn hva Dire Straits, U2, Eeels og The Waterboys gjorde for 20-30 år siden. Fin plate, for all del. Men «Burning», henta fra årets bejublede album, låter som en cover av Rod Stewarts (!) «Tonight I’m yours» - innspilt og utgitt i 1981! Årets plate – i 2014?!
Jeg skal ikke påstå at jeg er hundre prosent «på» hver uke. Men jeg mener å være temmelig godt oppdatert i hva som slippes av popmusikk, nær sagt til enhver tid. Thank God for WiMP. I år har jeg vært spesielt opptatt av jentene – de unge kvinnene, bør jeg kanskje si. Det har foregått en revolusjon i norsk popmusikk. Nå er det jentene som regjerer – from A to Z.
Men musikalsk sett … Er denne trenden – altså at ingenting egentlig skjer – noe nytt i musikkhistoria? Svaret er nei. Wienerklassismen, renessansen, romantikken, barokken – det varte i hundrevis av år, for å være bevisst unøyaktig. Vil musikkhistorikere og strømmepublikumet (?!), om 100 år, huske noen andre enn The Beatles? Der og da, når pop- og rockperioden fra 1960 til 2020 kommer på tale? Jeg tviler. Kanskje Bob Dylan. Men jeg tviler. I hvert fall vil The War on Drugs aldri gå inn i historiebøkene. Hvis de da ikke skulle finne på å lage «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band» i oppdatert versjon.
Når kommer det noe nytt? Mange av oss var opptatt av rap og hiphop, til og med triphop. Dustemusikk man hørte på klokka fire på natta på Quart. Men hva skjer? Noe kommer til å skje. Kanskje noen av oss kommer til å få oppleve Den Nye Musikken. Men det kommer til å ta sin tid.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
