- Å, jeg er så lei av deg! Teiting!
Hvor jentete går det an å bli? Mølenpriskvartetten Razika er ute med sin tredje fullengder.
Vi begynner med en bortimot umenneskelig fin refrengtekst:
Om du ikke vil ha meg
Så vær så god og faen ta deg
Dette virker litt slemt, og gir et helt feil bilde av Razika. Jeg liker ikke betegnelsen jenteband, men bruker den nå – nettopp fordi Razika også i denne sammenhengen er ekstremt jentete.
De er ikke lenger tenåringer, men synger nesten bare om sånne ting som tenåringsjenter er opptatt av. Ikke love and peace. Bare love. Denne gangen handler det gjennomgående om tapt kjærlighet. Sjalusi. Hvor er du, min store kjærlighet i livet? Dette albumet burde hatt tittelen «Din dumming (Orker ikke lenger å ha noe med deg å gjøre)!»
Musikalsk er de kanskje noe mindre ska-orientert enn ved tidligere utgivelser, men de er veldig lett å kjenne igjen. Fins det noen norske band som spiller akkurat sånn som Razika gjør? Eller endog noe i nærheten? Jeg kjenner ingen. De får med andre ord topp karakter hva originalitet angår – selv om de altså lener seg tungt på den poptradisjonen som fôr som en farsott over England tidlig på ’80-tallet.
Noen ganger kikker de over den store dammen, og høster av hva The Supremes sådde – for eksempel med «You Can’t Hurry Love». «Syndere i sommersol» ligger i den gata, mens «Gi meg, gi meg, gi meg» er en herlig mix av ska og boogie-rock.
Hvis du fortsatt ikke har skjønt det, så er Razika først og sist partymusikk. Musikken passer som hånd i hanske for ungjenter generelt, og ganske spesielt på vorspiel der ungjenter med kjærlighetssorg er samla.
RAZIKA
Ut til de andre
Warner Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
