Arild Rønsen

Bra Ytring - selv om Harald Eia bomma

Store endringer da Søndagsavisa ble til Ytring? Svaret er ja.

Mange av oss mottok meldinga om at Søndagsavisa skulle legges ned nærmest i sjokk. Hva blir det neste, tenkte jeg. At Dagsnytt 18 forsvinner? Hvorfor endre på ting som så åpenbart fungerer etter hensikten?

Men kommer jeg til å savne Søndagsavisa? Kanskje, men jeg veit ikke helt - og det er vel enhver redaksjonsledelses jobb å utvikle produktet. Var premieren på Ytring bra? Ja.


KNUT SCHREINER: Lovende.

Jeg syns vel dokumentaren med den svenske journalisten som hadde smugla med seg en syrisk 15-åring var litt i lengste laget. Men for all del; beretninga var sterk. Og ”dokumentar” blir neppe en del av malen i Ytring.

Knut Schreiner vil heldigvis bli fast spaltist. For han åpna lovende. Han skal snakke om koplinga mellom musikk og politikk, og valgte å starte med drapet på fire antikrigsdemonstranter i Ohio i 1970. Det sier seg vel nærmest sjøl at lytterne da får høre Neil Youngs ”Ohio”, men det opplagte er fra tid til annen det beste. Dette funka.

Mer skeptisk er jeg til Harald Eias innslag. Jeg forstår det sånn at han innleda en spalte som mest av alt ligner Morgenkåseriet (som jeg savner). Så spalta som sådan har jeg ingen ting imot, men … menn som elsker menn? I ikke-seksuell betydning? Jeg syns det var sært, og fullstendig uten aktualitet.

Opplysningskontoret for humor, derimot? Yes! En slags kortversjon av ”Hallo i uken” – så her er det bare å peise på!

Debattinnslaget? Litt vel ”tantete”, etter min oppfatning. Jeg trenger ikke en psykolog med en tittel jeg ikke tar sjansen på å benevne for å snakke om alskens traumer omkring innvandring. ”Ukeslutt” går tidvis i denne retninga, og jeg liker det ikke. Jeg vil ha hard core politics.

Oppsummert: Premieren på Ytring var ytterst lovende.


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.