Arild Rønsen

Er vi naive i møte med flyktningkrisa?

Stikker venstresida huet i sanda, i møte med 100.000 flyktninger til Norge?

Det varmer å se folk over hele landet stille opp som frivillige. I Røde Kors’ 150. år ble liksom alle frivillige. Eller …?

Jeg tror vi fort kan komme til å lure oss sjøl, vi som har de aller mest åpne armene. Jeg tror nemlig at Sylvi Listhaug og Siv Jensen har rett, når de sier at folk flest der ute kjenner uro. Kanskje ikke først og fremst «med tanke på våre barn og barnebarn», men mer generelt.

Hvordan vil det påvirke våre liv, om det de neste tre åra kommer 150.000 asylsøkere til Norge? Hvorav, la oss si 100.000 får varig opphold, og der 75.000 av dem er unge menn i sin beste alder, som i neste omgang har rett på gjenforening med kone og unger? Konservativt anslått, kan vi da i det minste gange med fire. 300.000. Utfordringer, er vel bare forbokstaven.


PÅ VEI TIL USA: Uten språkkurs og dagpenger i sikte.

Noen velger å dra linjene til utvandringa fra Norge i det 19. århundre, da 800.000 nordmenn bosatte seg i USA. Den sammenligninga er søkt - både fordi vi ganske riktig snakker om et helt århundre, og fordi de fleste av dem ikke «fordrev folk som allerede bodde der». Er Vilhelm Mobergs saga om «Utvandrerne» bare fiksjon? Jeg tror ikke det.

Den store forskjellen ligger selvfølgelig i velferdsstaten. De norske migrantene til USA ble ikke møtt av noe sikkerhetsnett. De måtte pent jobbe for penger til livets opphold, skaffe seg mat og husly på egen hånd. Det er noe ganske annet enn norskkurs, dagpenger, og etter hvert fri bolig – inntil integrasjonen er fullført; da både mor og far er i full jobb, og ungene går på skole eller studerer.

Hvor mange slike mønsterfamilier tror du vi kommer til å produsere fram mot 2025?

Frp har videre rett i at uroen sprer seg fortest blant folk som jobber i manuelle yrker. EØS-innvandringa har beviselig ført til lønnspress nedover i reinhold og bygning. Hvem tror at denne utviklinga ikke vil eskalere med titusenvis av flyktninger som søker jobb? TV 2 sendte onsdag et intervju med en afghaner som kom over grensa til Kirkenes. Han hadde bodd mange år i Russland, men var – forståelig nok – misfornøyd med bare å tjene 130 dollar i uka, en tusenlapp. Hvem tror at han umiddelbart vil kreve «norske lønns- og arbeidsforhold»?

Det er her jeg mener vi må tåle å se fakta i øynene, og ta Siv Jensen på alvor. En enkel illustrasjon: Det er ikke Audun Lysbakkens og Marie Simonsens lønns- og arbeidsforhold som utfordres av ufaglærte syrere.

Skal vi så ikke gi folk på flukt fra krig en varm velkomst? Selvfølgelig skal vi det! Men vi stikker huet i sanda om vi ikke innser at dagens tilstrømning vil skape problemer, kanskje også i form av sosial uro. Look to Sweden.

Jeg har ikke fasit - men det mest opplagte svaret i dag er imidlertid ikke vanskelig å få øye på: Få slutt på krigen i Syria! Da vil de reise hjem igjen, hele gjengen.


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.