En mur av taushet
Jeg har bevist, utover enhver tvil, at det avgjørende beviset Arne Treholt ble dømt til 20 års fengsel for er falskneri. Hvorfor vil ingen høre?
Det nærmer seg en måned siden jeg ga ut «Det umulige pengebeviset» (Amazon.com). Boka ble gitt ut av meg sjøl, som e-bok, fordi jeg ikke orka kanossagangen i forlagene. Jeg var så nær, at jeg hadde intensjonskontrakt med et respektert forlag; den var underskrevet – i gjensidig forståelse – blant annet for at vi skulle få støtte fra Fritt Ord. Vi fikk aldri støtte fra Fritt Ord, og litt etter litt – uten at det noen gang ble sagt «nei» - forsvant dette vel anerkjente prosaforlaget ut i tåka.
Jeg skulle forstått tausheten, hvis jeg hadde bedrevet falskneri. Problemet er at så ikke er tilfelle. Jeg taler sannhet. Hvorfor kan jeg være så sikker på det? Fordi jeg har gått til kilden. Avhørene i rettssalen – som jeg har sitert ordrett.
Avhørene av politibetjentene som gjennomførte ransakingene i Treholts leilighet bekrefter at «Pengebeviset» i Treholtsaken er reint oppspinn.
Herom hersker faktisk ingen tvil. Den som vil mene noe annet, bør snarest finne seg et tastatur.
Vi sitter med et åpenlyst bevis på at Arne Treholt ble dømt på bakgrunn av et bevis som like åpenlyst er konstruert. Forfalska, enkelt og greit. Så er det ingen som reagerer?
Så langt jeg har kunnet registrere, er min bok ikke anmeldt noe sted. Det kan umulig handle om utgifter til avisredaksjonene. Boka koster 99 kroner - og jeg har til og med gitt eventuelle anmeldere «gratis»-koder, dersom 99 kroner skulle overstige redaksjonens budsjett. Ingen har respondert.
Som den høflige mann jeg er, navngir jeg ingen. Men la meg i referere to reaksjoner fra folk i redaksjoner jeg kjenner godt.
«Dette er ikke mitt bord, Arild. Sorry. Kontakt debattredaksjonen. Lykke til!»
«Jeg har dessverre ikke fått lest boken din, Arild – men jeg lover at jeg skal! Anmelder/litteraturseksjonen i vår avis er rett adresse.»
Jeg er klar over at jeg driver et høyt spill med «Det umulige pengebeviset». Jeg beskylder landets øverste dømmende makt for å være på kant med loven. Justismord. Jeg veit også at min tekst går hardt ut over to av landets mektigste figurer i riksmedia. Hanne Skartveit i VG og Stein Bjøntegård i NRK. Men de har seg sjøl å takke. Det er de som har fart med vrøvl og usannheter, ikke jeg.
Jeg gidder ikke lenger stange mot en mur av taushet, så her følger et debattinnlegg jeg har sendt til Ytring i NRK og Aftenposten. Ytring svarer at de ikke har plass – på internett?!? Og Aftenposten «velger å ikke prioritere».
Slik lyder det refuserte debattinnlegget:
 PENGEBEVISET: Beviselig svindel. |
Mine bevis er lagt fram i e-boka «Det umulige pengebeviset» (Amazon). Her gjengir jeg vitnemålene polititjenestemennene Hansen og Solemsjø avla i lagretten, i sin helhet. Vitnemålene etterlater ingen tvil: De telte aldri penger «på den måten», som de sier, begge to. Likevel – vel ett år i ettertid – kommer de fram til at en av konvoluttene de fant i Treholts koffert inneholdt «nøyaktig 15.000 dollar, fordelt på 295 50 dollarsedler, og 25 20-dollarsedler»!
Hvorfor er dette viktig? Fordi Treholts advokat Arne Haugestad, som forberedte gjenopptakelse av saken, stilte spørsmål ved om det overhodet var mulig å få 15.000 dollar inn i konvolutten. Det er først da Hansen og Solemsjø kommer fram til «nøyaktig» antall sedler. Og hvorfor kom de til denne fordelinga? Fordi det er eneste mulige fordeling, om man skal få plass til 15.000 dollar fordelt på 50- og 20-dollarsedler inn i konvolutten!
Hvorfor den eneste mulige fordeling? Fordi fotografiene fra den ytterst sjuskete opptellinga viste minst 20 20-dollarsedler. For å få regnestykket til å gå opp – «nøyaktig 15.000 dollar» - havner man altså på 25 20-dollarsedler.
På direkte spørsmål om fordelinga, altså valørene av sedlene, svarer Hansen i lagmannsretten at han ikke har peiling. Direkte sitat: «Vi har ikke ført opp her, nei» - idet han henviser til ransakingsrapporten.
Den som ikke skjønner at det her er noe som skurrer, må ta barneskolen om igjen. «Pengebeviset» er beviselig konstruert i ettertid, noe Arne Haugestad konstaterte i bokform allerede i 2004. Han skriver rett ut at beviset må være et falsum, og jeg gjentar dette altså nå:
«Pengebeviset» er et falsum, konstruert av politi og påtalemyndighet for å få Arne Treholt dømt.
Fabrikasjon av bevis er som kjent ulovlig. I ytterste konsekvens kan virksomheten føre til at de ansvarlige dømmes til lovens strengeste straff. Er det dette perspektivet som gjør at den kompakte offentlighet forholder seg taus i sakens anledning? Er det for farlig for rettsstaten, at systemet faktisk og beviselig har fabrikkert det viktigste beviset i norgeshistorias viktigste spionsak?
Er Hansen og Solemsjø, politimennene som brøyt seg inn i Treholts leilighet, skurkene? Nei, ikke egentlig – selv om de åpenbart har latt seg lede inn i usannsynlige forklaringer. Ansvaret må nødvendigvis ligge mye høyere opp i systemet. Hos daværende leder av kontraetterretningsavdelinga, Ørnulf Tofte? Hos aktoratet - den pensjonerte førstestatsadvokat Qvigstad og nåværende riksadvokat Busch?
Jeg har ikke svaret. Men dette veit jeg: Denne saken må få et etterspill. For, som Haugestad sa, og som jeg nå beviser, utover enhver tvil: «Pengebeviset» er et falsum. Alt du må gjøre for å skjønne at høyesterettsadvokaten har rett, er å lytte til avhørene i Eidsivating lagmannsrett, våren 1985. Lenke til avhørene er å finne i «Det umulige pengebeviset».»
Sånn står det skrevet, debattinnlegget som aldri kom på trykk. Jeg tillater meg å utfordre noen av kommentatorene jeg respekterer høyt i norsk presse.
Ole Torp (NRK)
Harald Stanghelle (Aftenposten)
Alf Skjeseth (Klassekampen)
Magnus Takvam (NRK)
Agnes Moxnes (NRK)
Mimir Kristjansson (Klassekampen)
Hege Ulstein (Dagsavisen)
Hilde Sandvik (broen.xyz)
Jon Hustad (Dag og tid)
Frithjof Jacobsen (VG)
Marie Simonsen (Dagbladet)
John Olav Egeland (Dagbladet)
Irene Halvorsen (Nationen)
Berit Aalborg (Vårt Land)
Åsted Norge (TV 2)
Er det virkelig ingen av dere som tør ta tak i dette? Beviset på at den største spionsaken i norsk historie bygger på falskneri?
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
