Arild Rønsen

Foto: Amanda Ooms

Massiv gromlyd, signert Joachim Thåström

Det beste Thåström har prestert på denne sida av Imperiet? Helt opplagt.

Da Joachim Thåström åpna – eller avslutta han? – rockeklubben Sardine’s midt på (eller seint) på ’80-tallet, var han den største rockestjerna Norden hadde sett. Han var sjef i bandet som gikk under det talende navnet Imperiet. Før det hadde han leda punkbandet Ebba Grön. Jo, han var selveste kongen ar rock i Skandinavia, større enn Ulf Lundell. Og han var som en kobraslange på scenen; skapt for livet som rockevokalist.

I mellomtida har han stelt mye med tung, synthbasert industrirock. Han har aldri levert noe som er dårlig, men ofte har han vært – til han å være – litt mye midt på treet. Nå er han tilbake i Imperiet-form. Hvilket vil si kalasform.

Musikken er tung rock, men veldig langt unna hva som vanligvis forbindes med tungrock. Synther og gitarer i skjønn forening. Som regel går det sakte unna, og andre kan få lov å boltre seg i låter krydra med sære akkorder – sånt ligger ikke for Thåström. Ingen dikkedarer. Bunnsolid – i alle betydninger du måtte velge å legge i ordet.

Thåström er av naturen utstyrt med en fantastisk røst. Stemmen er magisk rock’n’roll. Eller seig blues. Likevel snakker/resiterer han like mye som han synger – uten at det blir i nærheten av rap/hip-hop. Thåström er bare mannen som behersker denne vokalformen til fingerspissene; han veit akkurat når han skal gjøre hva.

Om han er i godt humør? Det er ikke hva jeg forsøker å si. Tekstmessig er dette tidvis ganske dyster lesning. Det vil være feil å si at «Bluesen i Malmö» eller «Som mästarne målat himlen» oser av optimisme. Og hva tenker man, når man skjønner at man har mindre enn en fjerdedel igjen?

THÅSTRÖM
Centralmassivet
Sony Music


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.