Juleplata si, det!
I dag våkna jeg til den første TV-reklamen som hadde «Driving Home for Christmas» som lydspor. Å nei, tenkte jeg … Er vi der allerede?
Det å snekre sammen et helt jule-album er selvfølgelig en helt annen øvelse. Noe sånt må nødvendigvis planlegges lenge før kalenderen viser advent. Nå, helt ved inngangen til lansering av årets (helt sikkert alt for) mange juleplater, er det mye som tyder på at Magne Furuholmen har satt en standard det skal bli vanskelig for andre å matche.
Furuholmen har lagd et utprega mollstemt album. Her er det ikke spor av jingle bells og Rudolfs reinsdyr. Bjellene vi hører innimellom, er mer lyden av kirkeklokker. En myk utgave av industribjellene vi hører i «Peaky Blinders» (den TV-serien bare må du få med deg, C More).
Lyrikken ligger i samme gate. Ingen direkte kopi av «Fairytale of New York», og slett ikke av denne fabelaktige julesangens musikalske sjanger. Men Magne Furuholmen har tatt inn over seg at jula for de fleste av oss år om annet har et skjær av tristesse over seg. Det mangler noen ved bordet under julemiddagen.
Er det veldig mye a-ha? Nei, jeg vil heller si det er oppsiktsvekkende lite som minner om a-ha. Men det er like gjennomført melodisk – og Magne Furuholmen er en aldeles utmerka vokalist. Han kunne ikke når som helst inntatt vokalistrollen i a-ha, men det kunne jo ingen ha gjort. Det fins bare én Morten Harket. Men jo mer jeg tenker etter, jo bedre skjønner jeg at a-ha består av tre eminente låtskrivere og artister.
MAGNE FURUHOLMEN
White Xmas Lies
Drabant Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
