En psykologisk thriller?
For langt. For stort persongalleri. En debut fra en forfatter som hadde trengt strengere regi.
Ellen G. Simensen er utdanna lektor, men jobber i dag som karriereveileder i Viken fylkeskommune. Det kunne være enkelt å falle for fristelsen å si at hun kanskje trengs aller best i et skolevesen som mangler lærere, men det ville vært et ufint grep. For Simensen skriver godt.
Jeg leser ferdig denne boka mens jeg hører et innslag i den utmerkede programposten «Åpen bok» i NRK P2. Der handler det om Helene Floods nye thriller «Elskeren» - jeg kommer til den om et par dager – og garvede anmeldere og en like garva programleder presterer faktisk å undre seg over at boka til Flood har fått vidt forskjellig mottakelse i ulike redaksjoner.
NRKs mann på saken mener «Elskeren» er enda bedre enn den bejublede debuten, «Terapeuten», mens VG triller terningkast 3. Og dette skal liksom være oppsiktsvekkende?
Dette skjønner jeg ikke noe av. Fins det noe mer subjektiv journalistikk enn anmelderiet? Nei, det gjør det ikke. Det gjelder i litteraturen, som det gjelder i musikken. Terje Tysland og hans plateselskap satte dette på spissen da de for mange år siden rykka inn helsides annonser der Tyslands foreløpig siste utgivelse hadde fått full yatzy – alt fra terningkast 1 til 6!
Så subjektivt er anmelderiet. Og dette faktum blir gjenstand for et ordskifte i «Åpen bok» i 2021?
Adskillig mer interessant er diskursen om hva som kan kalles en «psykologisk thriller». Det er selvfølgelig enkelt å skille Hele Flood fra Jo Nesbø, men mye krim havner et sted midt i mellom. «Tro meg når jeg lyver» er ei slik bok.
Fortellinga er metta på handling, men «forstyrres» nå og da av en udefinerbar «fortellerstemme». Den er åpenbart lagt inn for å forvirre leserne. Det funker sånn passelig, fordi den virker smått påtatt. Ville denne fortellinga stått seg minst like bra uten dette påfunnet? Jeg tror det.
Det som ellers skjer i løpet av nesten 400 sider er ganske tradisjonell krim. Noen lider drukningsdøden, og forbrytelser kan gå i arv.
Min tyngste innvending er at jeg aldri får skikkelig grep om persongalleriet. For mange er involvert, og noen av de sentrale figurene innleder intime forhold altfor fort. En one night stand er en ting, men dette er noe ganske annet, og står ikke til troende.
En lovende debut. Men Ellen G. Simensen har forhåpentligvis mye å gå på når hun skal jobbe videre med politimannen Lars Lukassen.
ELLEN G. SIMENSEN
Tro meg når jeg lyver
Cappelen Damm
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
