Verdig avskjedsbrev fra John le Carré
Hvis du først har bestemt deg for å befinne deg i spionbransjen – hvem er det mulig å stole på?
I sin siste roman tar John le Carré oss med til ganske langt i utkanten av London. Enda lengre ut, reint menneskelig og miljømessig, kan man si - til en familie det ikke er helt enkelt å finne ut av. Hvem gjør hva? Hvem skjuler sine hemmeligheter? I «arkivet», i hvilken kjeller?
Om vi skal tro John le Carré, hadde så godt som alle som var ansatt i den hemmelige Tjenesten – MI6 - hemmelige elskerinner der de til enhver tid befant seg. Ganske uavhengig av egen «markedsverdi» på det fysiske/seksuelle plan. Men det ligger selvfølgelig langt under le Carrés litterære ambisjon å beskrive denne typen menneskelig virksomhet i detalj. John le Carré er spion, og en spion handler i løyndom.
Mange av oss trodde han hadde takka for seg med «Spionens arv»/ http://www.arildronsen.no/16013.html. Heldigvis tok vi feil. For «Silverview» er storveis litteratur!
Det er bare så kult – vel, feil uttrykk; kult ble oppfunnet lenge etter at Smiley slutta å spionere – å lese om disse middelaldrende/eldre menneskene som opererer i det skjulte. Den kalde krigen er over. Men hvor enkelt er det for spioner å operere i for eksempel Beograd, når alt eksploderer på Balkan, midt på 90-tallet?
Og hvordan forholder man seg til nære naboer, i en slags stille landsby in the middle of nowhere? Kan en bokhandel kanskje egne seg som dekkleilighet?
Den eneste feilen med denne romanen er at den definitivt er den siste som signeres John le Carré. Om én forfatter noen gang fant brua mellom skjønnlitteratur og krim …
JOHN le CARRÉ
Silverview
Cappelen Damm
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
