Litt for tidlig, Donkeyboy
Bubblegum pop, sa BBCs kommentator etter å ha hørt Alexander Rybak. Jeg får samme feeling av Donkeyboy. Det låter proft, men akk så kjønnsløst.
Jeg sier ikke dette fordi jeg vanligvis ikke er så glad i gutter som låter som jenter når de synger; Jon Anderson i Yes hadde jo draget og jeg slutter aldri å la meg imponere av Morten Harket. Enn si Michael Jackson. Så da har det vel mer med det musikalske innhold å gjøre? Antageligvis.
Man skal kanskje ikke ha alt for høye forventninger til et debutalbum signert en guttegjeng fra Drammen. Men med hitsinglene Ambitions (den kunne faktisk vært Belinda Carlisle verdig!) og Sometimes har de sjøl vært flinke til å legge lista høyt.
Jeg velger bevisst en referanse fra den gang da. For selv om dette albumet ikke svømmer i synther, og langt i fra i trommemaskiner, så utstråler det 80-tall lang vei. Jeg tror lykken for Donkeyboy må være å skrive like flotte sanger som Dave Stewart i Eurythmics gjorde. Foreløpig makter de ikke det.
Og siden vi så ettertrykkelig har planta beina i 80-tallet: Duran Duran er heavy metal i forhold til Donkeyboy.
Ingen lyspunkt? Så absolutt! Dette er en talentfull gjeng! De var bare ikke klare for et helt album enda.
Donkeyboy
Caught in a Life
Warner Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
