Dyster undergrunn
Noen som husker uttrykket trip-hop? Det var navnet på en musikksjanger som vel, for det meste betydde at man blanda live- og DJ-kulturen, og for alvor lot maskinene ta overhånd både på scenen og i lydbildet. I front fra sjangerens tidlige morgen: Massive Attack.
Bristol-bandet oppfant vel nærmest sjangeren, sammen med bysbarna i Portishead og Tricky. De forhaster seg ikke; dette er deres femte album siden de kom sammen i 1987. Ja, de har faktisk holdt på så lenge at de under en USA-turné i 1991 måtte endre navnet sitt til bare Massive det låt liksom ikke så innbydende med Attack, all den stund George Bush Sr. nettopp da sto med begge beina i Gulfkrigen.
De holder seg som vanlig med en rekke vokalister, og gir denne gang blant generøst spillerom til Damon Albarn (Blur, Gorillaz). Men Massive Attack gjenkjennes først og fremst på sound & beat og det går ikke akkurat i tjola hopp tjola hei sa sa. De elsker det dystre lydbildet; tenk deg gjerne tilbake til David Bowies Berlin-periode mot slutten av 70-tallet.
Jeg syns nesten alt Massive Attack lager lyder som filmmusikk. Handlinga foregår i storbyen, helst i et mørkt kjellerlokale der DJen ikke spiller alt for høyt, der tankene kan få sveve fritt. Velvære.
Massive Attack
Heligoland
Virgin/EMI
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
