Burde det virkelig stå på penger?
Hvorfor oppretter ikke Norge et krisefond i anledning naturkatastrofer, helt på egen hånd? Vi kunne begynne med 10 milliarder NOK.
Sannheten er såpass ubegripelig at vi ikke helt greier å ta den inn over oss. I Pakistan er det nå 10 millioner mennesker som har behov for akutt nødhjelp. 85 prosent av dem er kvinner og barn. Jeg får vond smak i munnen av å sette katastrofer opp mot hverandre, men om vi skal tro Marte Gerhardsen i Care er dette ”verre enn Tsunamien og Haiti til sammen”.
Gerhardsen kan fredag formiddag fortelle at der de for ei uke siden kunne gi nødhjelp til bortimot 1 million mennesker, er antallet nå nede i 80.000. Hvorfor? Hun mangler penger! Og skulle hun virkelig behøve å mangle noe så uendelig forgjengelig som penger?
For noen år siden, jeg tror det var i forbindelse med tsunamien, diskuterte jeg dette spørsmålet i NRKs Ukeslutt. Høyres nestleder Inge Lønning svarte at Norge ikke kunne være ”verdens frelser helt på egen hånd” (sitert etter hukommelsen, og jeg savner faktisk Lønnings klare stemme i offentligheten).
Mitt tilsvar da, som nå, er: Hvorfor kan ikke Norge spille rollen som verdens frelser? Kongeriket Norge har per i dag 2900 milliarder kroner på bok. Jeg mener vi til enhver tid burde sette 10 prosent av Statens Pensjonsfond – Utland (Oljefondet) på bok hos FN, til fri avbenyttelse, når naturen krever det.
Men 10 milliarder, tre prosent av beløpet jeg foreslår, ville vært en god start - faktisk litt mer enn hva Marte Gerhardsen i Care og Børge Brende i Røde Kors har behov for denne gangen.
I tillegg til pengene, ville en slik norsk opptreden vært av stor symbolsk verdi. Et uttrykk for at vi alle, innerst inne, har forstått det meningsløse: Hvorfor skal vi, en promille av klodens befolkning, nyte godt av absolutt alle fordeler naturen har å by på? Olje, fisk, gass, vannkraft, og et land som er som skapt for vindkraft?
10 prosent av oljeinntektene våre ville ikke vært mye. Det ville bare vært bortimot anstendig.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
