 AUDUN TYLDEN: "Dette er saker, folkens!" Foto: Solum, Stian Lysberg |
Audun Tylden er borte
Alle er vi vel unike. Men Audun Tylden var mer unik enn de fleste av oss.
Dødsfallet har vært venta en stund, men nå er Audun borte. På nokså dårlig vis kjennes det riktig, at han skulle gå, sammen med det vi kjenner som platebransjen. Jeg har kjent Audun, og for så vidt norsk platebransje fra innsida – det vil si fra utsida; som journalist – i 30 år. Jeg har kjent mange av forgrunnsfigurene godt, men ingen – med et par mulig unntak – er vel så personifisert ”platebransje” som nettopp Audun Tylden.
”Saker!” sa Audun. Han ringte for å fortelle om kvaliteten på sitt siste produkt. ”Saker!” Det stemte ikke alltid, sånn reint objektivt, for gudene skal vite at han ga ut mye rare greier. Som for eksempel da han ga ut hva jeg tror må være det andre albumet til Banana Airlines. Han arrangerte release party borte i studioet i Rosenborggata. På menyen: Banansjokolade, egglikør, øl og cognac … Vel, vel – det var den kvelden.
Hvem kan ha vært hjernen bak at utvalget drikkevarer i 40-årslaget til ”Høgger’n” – trommisen i Vazelina Bilopphøggers – var å finne i grenselandet mellom skumma melk og hjembrent? Og hvem var ansvarlig for å leie ei togvogn av NSB for å frakte pressefolket og artistene til slippfest for ”Fishing i Valdres”, ganske selvfølgelig i Valdres? Ordfører’n der oppe glemmer aldri det selskapet.
 TYLDEN & CO: Det blir tungt å fylle sjefens plass. |
Så hva hadde han finni på, oppe i alt det dårlige regnskapet? Jo, han hadde gitt ut ei coverplate der Oddvar Torsheim gjorde fullstendig sinnssyke versjoner av Beatles-sanger. Kunne han bli millionær på noe slikt? Ja, for Audun visste hvor mange gale samlere som fins der ute i Kongeriket. Han reklamerte med at plata bare var å få kjøpt på postordre, videre at produktet var eksklusivt, og at det var å få kjøpt til den nette sum av 999 kroner. Trykk opp 1000 eksemplarer, og du er millionær! Albumet inneholder bl.a. den fantastiske nynorskutgaven av ”Ob-La-Di, Ob-La-Da”, på Torsheimsk; ”Larris tok ein farris”. (Forsøk for all del ikke å få dette rimet til å stemme reint rytmisk.)
Nå må dette ikke på noen måte forstås dit hen at han brukte sitt liv på tøys og tant. Tvert imot; Audun Tylden var en meget seriøs mann, som tok sitt yrkesliv, sin bransje, sin familie, sine omgivelser som sådan, og seg sjøl på største alvor. Ikke minst tok han sine hobbyer seriøst. Sist gang jeg snakka med ham, mangla han to Topp 100-singler på Billboard siden 1955. Jeg hadde gleden av å bringe hjem noen sjeldne ølflasker fra Kina og Australia som han mangla i sin gedigne kolleksjon, og han er den ubestridte norgesmester i antall flyplasser i USA – i øvelsen ”i hvor mange stater i USA er det mulig å lande i løpet av et døgn?” På 40-årsdagen hans ble det vist fram stillfoto av 25 norske busser på storskjerm, som et slags ”Kvitt eller dobbelt”: Audun visste hvilke busselskap alle tilhørte, og hvilken strekning de enkelte bussene trafikkerte!
De siste to tiåra av sin yrkeskarriere via han til sitt eget plateselskap Tylden & Co. Katalogen inneholder, når sant skal sies nok en gang, mye rart – men Audun hadde skjønt det. Når ingen andre ville ta i dansbandsmusikken med ildtang, da var Audun der, og tok den på alvor. Før noen andre, skjønte han at Ole Ivars ofte ikke sto tilbake for verken Åge Aleksandersen eller Bjørn Eidsvåg. Om noen i dette landet har vært grantist for å bruke penger på folkelig kultur, så er det Audun Tylden.
Han hadde ansvar for utallige artister i lengre eller kortere deler av sin karriere, blant annet Øystein Sunde, Hellbillies og DDE. Når et samarbeid skar seg, oppsto alltid et nytt. Og for Audun var alt han ga ut ”saker”!
Norsk platebransje de siste 40 åra hadde helt sikkert eksistert uten Audun Tylden, men det hadde vært en helt annen bransje – både for de som daglig befant seg i hans nærhet, og for publikum. Etter lang tids sjukdom døde han mandag 24. januar 2011, 62 år gammel.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
