Ei fantastisk flott bok, om ei fantastisk fin avis – og om en enda mer fantastisk historie!
Jeg har vært knytta til Klassekampen, på fast og mye løsere grunnlag, i mer enn 30 år. Når jeg nå anmelder boka om avisas historie, er det altså ikke som objektiv observatør. Anse disse linjer mer som skrevet fra innsida, nærmest som embedded.
Slik står det også til med bokas forfatter. Alf Skjeseth har levd med Klassekampen, både som medarbeider og som leser, gjennom hele sitt voksne liv. For folk som Skjeseth og meg sjøl – og mange flere! – ville livet faktisk vært noe helt annet uten Klassekampen! Retursjér vekk Klassekampen, og livsløpet ville blitt et helt annet!
Ikke minst ville vi unngått noen konflikter! Men ville vi vært dem foruten? Noen av dem, kanskje. Det skal storme i et politisk miljø og i en avisredaksjon. Men noen ganger har det storma så fælt at hele bygninga har stått i fare for å ramle sammen. Det har tatt på, for alle involverte. Men tidas tann har hjulpet de fleste av oss til å skvære opp.
Et eksempel: Som vaktsjef i Klassekampen krangla jeg i en periode nærmest daglig med Sigurd Allern, min redaktør. Konflikten var sjølsuggererende, slik at skyttergravene bare ble dypere og dypere. Da er det ekstra hyggelig å møte mannen til trivelig passiar i anledning utgivelsen av denne boka – og jeg har lært en sak vi som var opposisjonelle i avisas redaksjon midt på 80-tallet ikke skjønte; det faktum at Allern ikke var ”sentralkomitéens mann”.
Tvert i mot var han en buffer mellom AKP(m-l)s ledelse og en mer viltflyvende og til tider politisk ukorrekt redaksjon. Dere skulle sett reaksjonen, dagen etter at vaktsjef Rønsen hadde slått opp Anita Skorgan på forsida, fordi hun var i ferd med å få napp i det internasjonale musikal-miljøet med sin kjempefine låt ”Karma” – samtidig som jeg slakta ”La det swinge”! Som en måned seinere vant hele den internasjonale Grand Prix-finalen! (”Har Klassekampen nå blitt organ for rike, vellyka og blendahvite popsangere?!”)
Personalbehandling ble aldri hans styrke, men det meste tyder i ettertid på at nær sagt alle andre alternativ ville vært betydelig dårligere enn Allern. Dagens fremragende redaktør Bjørgulv Braanen får mye velfortjent ros, også i boka til Skjeseth. Men som ”tidenes mest betydningsfulle redaktør i Klassekampen”, har han foreløpig god konkurranse i Sigurd Allern.
Klassekampen har stått på kanten av stupet mang en gang siden første utgaven så dagens lys i forbindelse med Sosialistisk Folkepartis landsmøte i februar 1969. I de neste 10-15 åra ble avisa i hovedsak redigert ut fra det politiske blindsporet som gikk under navnet ”Marxismen-leninismen Mao Tse Tungs tenkning”. Væpna revolusjon & Proletariatets diktatur. Sånn sett er dagens utgave av Klassekampen noe helt annet, tufta på borgerligdemokratiske rettigheter som trykke- og organisasjonsfrihet – utenkelig friheter under ”m-l-m”-styre; der partiet hadde rett uansett; der Sentralkomitéen styrte på vegne av folket, fordi den besto av nasjonens mest politisk framskredne.
ALF SKJESETH: Klassekampens biograf. |
”Vi er bare ved reisens begynnelse”, er blitt et lite mantra for dagens redaktør. Foreløpig tyder det meste på at han har rett, der han flyter på over 13.000 i opplag og 70.000 daglige lesere. Mange stiller spørsmålstegn ved hans kontroversielle nei-til-internett politikk. Men med ”Sykle på vatnet” på skrivebordet, har han i hvert fall en slags oppskrift på hva han bør foreta seg. Og hva han ikke bør foreta seg, enn så lenge.
ALF SKJESETH
Sykle på vatnet – historia om Klassekampen
Samlaget
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.