Den triste fortellinga om den elendige Riktor

Denne gangen er klisjéen i overensstemmelse med sannheten: En pageturner av internasjonalt format.

Hun har for lenge siden skrevet den flotteste boka jeg har lest innen sjangeren skjønnlitterær krim. Karin Fossum kan ikke skrive som kandidat til Nordisk råds litteraturpris hver gang hun gir ut bok, men hun er nær – også denne gang.

Det blir feil å betegne ”Jeg kan se i mørket” som krim, og jeg liker heller ikke uttrykket psykologisk thriller. Men du er på sporet – og det viktigste er altså at den er drivende godt skrevet. Spennende som fy hva utvendig handling angår, men minst like mye på det psykologiske plan.

Hva foregår oppe i hodet på den forrykte Riktor, hjelpepleieren som i dølgsmål plager sine aldrende pasienter? Karin Fossum greier faktisk å forklare det. Han makter ikke å si noen verdens ting om en dødelig ulykke han blir vitne til, og får sitt liv snudd opp ned på grunn av noen skarve hundrelapper. Men er det virkelig sånn det henger sammen? Eller har denne mannen kanskje vært like gal bestandig? Slik at alt til sjuende og sist henger sammen med alt?

Alt for mange forfattere har problemer med å gi sine karakterer troverdig personlighet. De skulle gått kurs hos Karin Fossum; hos henne trer selv den minste biperson fram i all sin klarhet. Ikke akkurat i flomlys – på ingen måte! – men som et menneske av kjøtt og blod, som det i hvert fall er mulig å gjøre forsøk på å forstå.

KARIN FOSSUM
Jeg kan se i mørket
Cappelen Damm

Del på twitter

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.