Arild Rønsen

GRILLDRESS: Disse gutta føler seg antageligvis ikke hjemme noe sted i den norske mediavirkeligheten.

Hvor er Frp-avisa?

Det folkelige, ytre høyre har intet talerør. Et problem?

Redaktør i honestthinking.org, Ole Jørgen Anfindsen, tar avstand fra at folk som han blir unødig sensurert. Kultur- og debattredaktøren i Aftenposten mente det samme i går: «Er det noe som er heftig diskutert i Norge de siste årene, er det innvandringspolitikk, integreringspolitikk og for eksempel islam,» skriver Knut Olav Åmås.

Herrene skyter på feil blink, for problemet er ikke at intellektuelle innvandringskritikere som Anfindsen ikke kommer til orde. Problemet er at den høyreorienterte grasrota ikke kjenner seg igjen i hva de leser og hører. De har intet «hjem» i norsk presse. Som så ofte før er Frps nestleder Per Sandberg mer treffsikker, når han frykter at ungdommen i hans parti skal gå gjennom Civita-kværna, og komme ut som veltalende Unge Høyre-røster. Da vil nemlig ikke «folk flest» kjenne dem igjen, mener Sandberg – og har helt sikkert rett.

Jeg forsøker å forestille meg medievirkeligheten slik den fortoner seg for folk som ikke leser Klassekampen, som ikke hører Dagsnytt 18, som ikke abonnerer på Aftenposten, som hopper over alt som kan ligne politiske kommentarer i tabloidene – blant annet fordi de instinktivt mener å vite hva som står å lese.


STRAND & KRISTIANSEN: To mennesker, én røst.

For dem som befinner seg på utsida av Det politiske Norge, må jo de som steller med slikt, spesielt i media, fortone seg som en kompakt enhet som sier det samme. Hele gjengen. Med unntak for ørsmå forskjeller i form og språk, er jo dette riktig. Mest direkte kommer det til syne gjennom TV 2s kommentatorteam Strand & Kristiansen – «som Arne sier», «som Stein Kåre sa».

Men faktum er at det er sånn, over hele fjøla. Hele kommentariatet. Alt som heter establishment i denne bransjen, en rase Frps «folk flest» gjerne har lite til overs for. Den som ikke bruker lupe, finner ingen politiske forskjeller mellom Hege Ulstein, Harald Stanghelle, Elisabeth Skarsbø Moen, Anders Giæver, Fridtjof Jacobsen, John Olav Egeland, Magnus Takvam. I det store bildet faller også Klassekampens kommentatorer inn i samme bås.

Ser man det fra denne synsvinkel, fristes man til å tro at dét er et viktig kriterium for å bli ansatt som kommentator – at du mener nøyaktig det samme som alle dine kolleger.

Mer enn det: Også programlederne framstår som svært vel integrert i hva vi vel kan kalle det store sosialdemokratiske vi. Intet oppegående menneske vil tro at Anne Grosvold, Sverre Tom Radøy, Ole Torp, Sigrid Sollund, Eva Norlund, Tomm Kristiansen eller Erik Wold stemmer Fremskrittspartiet. Altså – om du definerer deg sjøl som tilhørende Frps «folk flest», ser du det samme mennesket – litt forskjellig sveis kanskje, men med nøyaktig lik holdning. Uansett hvor du snur og vender deg. De fleste av dem har til og med den samme Majorstua-dialekten!

For dette segmentet blir «politikk i Norge» omtrent som sportssidene for folk som overhodet ikke er interessert i sport. Irrelevant. «Det pisset der angår ikke meg.»

Så hva vil jeg ha? Et realt kloakkorgan, basert i det folkelige Frp? Just precis. Det tror jeg ville tjent demokratiet.


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.