Arild Rønsen

Hvilken side faller Rotmo ned på?

Hans Rotmo elsker å være provokatør. Nå er det innvandrerne som står for tur.

Man behøver slett ikke være spesielt prippen eller mangle humoristisk sans for å stille spørsmål ved hvor treffsikker han er denne gangen. Hans Rotmo er nok en gang ute i provokasjonens ærend. Derom kan det ikke herske tvil, og det handler ikke bare om teksten til «Vi fra andre», som jeg siterer i sin helhet mot slutten av denne artikkelen. Det er jo ikke helt dagligdags, når han i en annen vise synger at «vi har hatt mang en elskovsstund/både med og uten klea/både med og uten hund».

Eller hva med sangen om hun som har downs syndrom, men ikke er dum, og sier noe sånt som at «hva er storkar’n med Mercedes/mot litjkar’n uten kondom»?

Men altså; «Vi fra andre». Er den problematisk? Ja, det er den. Jeg tenker på to andre kunstnere. Først Ole Paus, som i sin tid sa at det ikke fins noe som farligere her i landet enn å bedrive ironi. Spesielt farlig blir det, når det strengt tatt er komplett umulig å ha noen mening om hvorvidt det er ironi.

Rotmo mener han bare har skrevet hva folk flest går rundt og tenker. Jeg er redd han har rett, i hvert fall delvis - men uansett kommer jeg til å tenke på Bjørn Sand i Stutums skikkelse. Hans raljering om «Våre venner pakistanerne» er faktisk så fabelaktig at jeg tar meg tid til å sitere den direkte (jeg er typograf og en rev på touch-metoden); du finner «Stutums Verste!»wimp. Dermed ringer telefonen hos Toto Osvold. I andre enden, Stutum:
- Dø, Ostvik. Det er’ke lett å være nordmann i Norge, altså. De derre havrenakkene oppi Regjeringsklubben, dem skjønner bare en ting – det er stenhård tale. Sånn som det er i dag, så blir’u jo diskriminert i ditt eget land, vettu. Jeg mener det er direkte livsfarlig å være nordmann, jeg altså. Ja, for eksempel, du kan ta svigerfatter. Han er en hederspasje, altså. Fin gubbe. Han fikk smekk nå, han.
- Ja, men svigerfaren din …?
- Dø, Alsvik.
- Osvold, ja …
- Ut med ørene. Facts kommer. Svigerfatter, han hadde stabla noen pakistanere nedi … baki hagan i et sånt hønsehus.
- Sa du stablet …?
- Ja, jeg må si dem lå lagvis, altså. For… Men det var jo fordi at svigerfatter, han var jo direkte snill, vettu. Det var jo så mange av dem. Så han bare dytta inn.
- Jaha, så de fikk bo der gratis, altså?
- Ja, grati … dem betalte litt for seg, altså. Dem hadde jo jobb, noen av dem.
- Ja …
- Men så hadde han ordna en sånn slags kvantumsrabatt, så det blei 400 på hver da, vettu – og det er jo ingenting.
- Nei …
- Det gikk helt fenomenalt. Bare trivelig, vettu. Dem fløy jo der og dilla. Dem så jo ikke ut, vettu. Bare gliste - i turban og parkas og nisseluer og selbuvotter og sånn, vettu. Så svigerfatter, han la opp et helt sånt fritidsprogram for ’em. Dem har jo trøbbel med jentesjekking og sånt, vettu. Så dem malte opp huset for’n, og spadvente hagan, dytta bilen og måkte snø og sånn, vettu … Men så snubla Dagblad’ borti detta her.
- Så det ble en del skriverier der, altså …?
- Oj, blemme de luxe. Dø, Osblom? Det Dagblad skulle du ha sett, altså – hva det sto om gubben der? Dø, jeg trudde dem hadde skrivi av et sånt kapittel av den derre boka om Henry Rinnan, jeg!
- Om Henry Rinnan?!
- Ja, altså. Dø, vettu - dem hengte seg opp i all slags dritting, vettu.
- Åh?
- Ja, for eksempel så var … altså, et sånt hønsehus, vettu … Du kan jo ikke regne med at det er noe do, vettu. Så dem måtte helt ned på Østbanen når ‘em skulle på ramma. Og så måtte ’rem hente vann i en sånn kanne borte på bensinstasjon på Ryen, fløy fram og tilbake med den på hue, vettu. Og så var’e ikke noe særlig med køyer der, og det regna litt gjennom taket, og det var noe dårlig isolasjon og sånt… Men det var jo bare bagateller!
- Men hvordan gikk det da med din svigerfar, Stutum?
- Med svigerfar?
- Ja.
- Dø, glem det ‘a. Det kom de delegasjonene. Flyktningerådet og Boligformidlinga og Torvald Konstabel, og… Gubben fikk smekk på finger’n og fy i ansiktet og fullt kjør, vettu. Men han derre Ahmed Turban, han som hadde sladra? Han ene av de derre pakistanera? Han fikk jo prakthybel, og den silkejobben borte på verksted’ på bensinstasjon’. Han står i bakgården der og brenner søppel og noen tvistdotter og pappesker og noe rusk og rask, og har det bare på fløyel!
- Nja …
- Men svigerfatter? Han tør nesten ikke gå ut av porten, han!

Sånn kan det altså gjøres. Men til og med Bjørn Sand måtte legge inn årene som Stutum. Hvorfor? Fordi han oppdaga at mange folk tok Stutum på alvor! Og etter sigende orka ikke Sand rollen som ved- og vannbærer til Fremskrittspartiet.

Står Hans Rotmo i fare for å innta samme rolle? Utvilsomt. Det fins mange der ute, som går rundt og trur at «utlendinga får gratis telefon og bolig». Problemet ligger i at slike myter lever videre, helt uavhengig av fakta. De som er mot «utlendinga», driter i fakta. Blir de konfrontert med at Norge praktiserer et av de strengeste asyl- og innvandringsregimene i Europa – ja, så lukker de øra. For det er nemlig sånn, at «utlendinga får gratis telefon og bolig»!

Musikalsk er låta helt ok. Vanlig Rotmo-nivå. Folkelig folk/pop – og teksten framføres på «innvandrersk». For å si det med Stutum: Her haru’n:

Vi ere en nasjon vi med /
vi ifra andre stater
Vårt nye land vi frydes ved /
og aldri det forlater
Vi er fra fjerne himmelstrøk /
men vi er ikke på besøk
selv om vi lukter hasj og løk /
og prater rart når vi prater
Hvor er vel himmlen mere blå /
og livet mere rolig?
Til NAV-kontoret kan vi gå /
og støtten er utrolig
Vi kan beholde religion /
Vi kan beholde tradisjon
Vi kan få gratis telefon /
Vi kan få gratis bolig
Vi kutter og snitter i sopper og fitter /
på gutter og jenter og nykonvertitter
Omkjæring er vår kultur /
og vi har mer på lur
Vi ere en nasjon vi med /
nasjonen i nasjonen
Om noen år så skal du se /
vi starter revolusjonen
Den som mange pratet om /
ja pratet om, men ikke kom
bash the bankers – to jest moy dom /
insch Allah - come on then!
Vi jobber og sliter og pisser og driter /
mer enn både nordmenn og briter
Hver tyrkisk mexicansk polakk /
er bestandig blakk


Share
|

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.