Fordi det er Statoil?
Jeg veit at dette er touchy å ta opp. Men er Statoil-ansatte mer verdt enn andre nordmenn?
Tragedien i Algerie er voldsom. Den er spesiell fordi den har internasjonalt preg – og ikke minst fordi den i sin natur blir del av «krigen mot terror». Til nå har imidlertid både Helge Lund og Jens Stoltenberg, som begge har opptrådt uklanderlig, understreka at vi per dato forholder oss til den reint humane sida av saken: Våre tanker går til de pårørende, og all vår oppmerksomhet går den veien.
Status er at Statoil savner fem medarbeidere, og at tragedien har lamma all norsk nyhetsproduksjon i fem dager. Det er intet nytt å melde fra fronten, men likevel har Nyhets-TV gått 24 timer i døgnet. Hva skal man fylle tida med? Mer eller mindre kapable ekspertkommentatorer. Den alltid like solide Gro Holm i NRK sa på dag 1 at hun hadde brukt dagen til å lese seg opp, og det tror jeg nok gjelder de fleste av hennes kommentatorkolleger.
Resultatet har vært eviglange tam-ta-ra-tam kommentarer. Om og om igjen. Om akkurat det samme. Fordi det ikke har skjedd noen verdens ting. Desidert dårligst ut kom Debatten, som plutselig bytta tema, og ble til et alvorlig samtaleprogram uten publikum og uten retning.
Jeg skjønner at Helge Lund jobber døgnet rundt med saken. Men at stats- og utenriksminister skal reise tur-retur Oslo-Bergen hver dag? I dag er dronninga og kronprinsen på vei til Stavanger. Skyldes dette massive offisielle preget rett og slett at det handler om Statoil? Hvis ulykken hadde ramma et hvilket som helst privat firma; ville vi da opplevd på-minuttet avtalte pressekonferanser i et strengt samarrangement mellom firmaet og regjeringa?
Et titalls nordmenn er kidnappa de siste par tiåra, og jeg kan ikke huske å ha opplevd noe lignende som vi nå er vitne til i denne saken. Nei, ikke en gang da Forsvaret mista fem av sine i flyulykka ved Kebnekaise skjedde vel noe sammenlignbart? 84 nordmenn omkom i tsunamien i Indiahavet 2004.
Fem nordmenn kan ha blitt drept i Algerie. Det er trist å si det, men det skjer dessverre ofte med ujevne mellomrom i dette landet. En front mot front-kollisjon resulterer ikke sjelden i samme antall drepte. Og smerten for de pårørende er selvfølgelig like intens. De har mista det aller kjæreste de hadde.
Det er lov å krysse fingrene, i håp om at noen av de fem savnede kommer til rette i live. Men, når tida er inne, er det også på sin plass at regjeringa går gjennom sine rutiner når en eller flere av våre landsmenn befinner seg i livsfare. Om Statoil får fortsette sitt engasjement i risikosoner, kan tilstandene vi opplever i disse dager dessverre komme til å bli del av den permanente norske virkeligheten fortere enn vi liker å tenke på.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
