Er det naturlig at PST holder et øye med Blitz-miljøet? Ja - det også.
Synet av agenter er aldri pent. Et menneske som tyster på kameraten sin. Angivere. Noen bedriver riktig nok denne virksomheten av ideologiske årsaker, og ender derfor opp som forræder i noen miljøer, som krigshelt i andre.
Christian Høibø ser ikke en gang ut til å kunne påberope seg et slikt utgangspunkt. For ham virker det mest å ha berodd på tilfeldigheter. Han var litt frilansjournalist, veldig nysgjerrig på miljøet han tilsynelatende hadde sympati for – for så plutselig å havne i klørne på PST.
Han bedrev attpåtil sin skitne virksomhet fra tre fronter. Fra ytterste venstre, fra ytterste høyre, og fra overvåkingspolitiet. Nærmere portrettet av den gjennomførte sviker er det vanskelig å komme.
Burde PST ha benytta seg av hans tjenester? Kanskje, kanskje ikke. De sier i ettertid at Høibø gjorde dem viktige tjenester, og vi veit vel ikke med sikkerhet om de støtta hans utrolige stunt gjennom å hoppe som aktivist fra miljøet rundt Internasjonale Sosialister og Blitz til Norwegian Defence League. Jeg velger likevel å tro at noen oppe i Nydalen trakk den konklusjonen at de hadde med en meget ustabil og lite pålitelig person å gjøre.
PROFETENS UMMAH: 1. prioritet for PST, naturligvis. |
Det mest nærliggende eksempel i moderne tid er likevel AKP(m-l), et parti jeg sjøl var medlem av. Lundkommisjonen gikk langt i å beskrive sikkerhetspolitiets søkelys på ml-bevegelsen som «illegal». Jeg er uenig. Vi hadde tross alt revolusjon på programmet, om nødvendig med våpen i hånd! Hvis ikke SIPO/PST skal holde oppsikt med et slikt miljø, hvem skal de da overvåke?
Høyreekstremistene, selvfølgelig – og der har det norske sikkerhetspolitiet gjort seg skyldig i betydelige synder. Men det betyr jo ikke at de bør lukke øynene for hva som skjer ytterst på venstresida. Hvor på den politiske skalaen befinner forresten Profetens Ummah seg? Og ingen er vel motstander av at PST skal overvåke den gjengen? Etter min oppfatning, med så mange infiltratører som mulig.
Betyr dette at jeg støtter innsamling og registrering av abonnenter på Internasjonale Sosialisters magasin Gnist? Selvfølgelig ikke. Det er bortkasta arbeid og tid, like dumt som å registrere folk som abonnerte på Klassekampen i 1976. For ikke å snakke om å lage arkiv over motstandere av EEC på 60-tallet!
Poenget er vel så enkelt som at PSTs oppgave er å holde oppsikt med alle miljøer som tidvis sysler med tanken om å bruke vold som politisk virkemiddel – og da tenker jeg altså ikke på politikere som går til krig mot et annet land. Det ville ikke ha særlig mening om PST skulle overvåke Jens Stoltenberg fordi han sender soldater til Afghanistan.
Hvor PST burde sette inn sine krefter i dag? Hos Profetens Ummah, selvfølgelig – og hos de høyreekstreme miljøene som uttrykker «forståelse» for Anders Behring Breivik, like selvfølgelig. Men det gjør heller ingen ting at de nå og da tar seg en tur forbi Blitzhuset. Om ikke annet så for å konstatere at de der i gården stadig vekk er mest opptatt av dårlige frisyrer og gulrotstappe.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.