You fix, Harry?
Det er bare å bøye seg i støvet. Eventuelt sende en stor takk. Eventuelt begge deler.
Harry Hole er tilbake? Ja, men ikke før på side 170. Men derfra ut og ut kommer han som ei kule! De første 169 står forresten ikke tilbake for fortsettelsen. Den tiende thrilleren om den avdanka alkoholikeren og politimannen Harry Hole er en leseropplevelse av de helt sjeldne.
Stikkord: Dialogen. Fantasien. Dramaturgien. Nesbø er en ener i alle henseende.
Jeg har ikke samvittighet til å røpe noe av handlinga. Bare dette; Harry lar seg friste til å gjøre enda mer stupide ting enn noen gang; etterforskinga foregår som vanlig på utsida av det ordinære politiet; Truls Berntsen og Mikael Bellman kommer ikke godt ut av det – merka for livet, er vel mer dekkende.
Alt som skjer er like trolig som det er utrolig, med ett unntak: Når fikk Byrådet i Oslo myndighet til å ansette og avsette politisjefen i hovedstaden?
Romanen er så handlingsmetta at det innimellom kan være lurt å fylle på med kaffe under lesinga. Den som påstår at han eller hun ikke blir rundlurt underveis – flere ganger! – juger mer enn morderen!
Harry Holes musikalske univers er som vanlig fylt av cred-artister – Supergrass, Bon Iver, Tom Waits, Bob Dylan, The Waterboys, Talking Heads, Gram Parsons. Og i Parsons’ tilfelle har jeg faktisk ei høne å plukke med forfatteren. På side 413 står å lese:
"De første tonene fra Gram Parsons 'She' lød, og Bjørn løftet telefonen til øret:"
Gram Parsons het faktisk Gram Parsons – med s til slutt. Ergo skulle det stått:
"De første tonene fra Gram Parsons’ 'She' lød …" Ha! Got you, Nesbø! Og kom ikke her og skyld på redaktøren!
Jeg velger meg ofte et soundtrack til bøkene jeg leser. Denne gangen ble det Queens Of The Stone Age, i form av det splitter nye albumet «… Like Clockwork». Kanskje fordi det åpner som om det var komponert til en skrekkfilm en gang mellom Hitchcock og Nesbø? Og så: «I want God to come/To take me home/‘Cause I’m all alone.»
Albumet varer i 45 minutter og 59 sekunder. Hvor mange ganger jeg har hørt det underveis? Mitt tips er 16. Nøyaktig statistikk vil du finne hos WiMP. Statistikk er forresten et stikkord når du nærmer deg slutten. Men tar det til vanlig bortimot et halvt døgn å lese drøyt 500 sider? Nei. Poenget er at her må du for all del ikke begynne å skumlese! For da detter du av!
JO NESBØ
Politi
Aschehoug
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
