Adskillig bedre enn sitt rykte
De er blitt bandet nær sagt alle anmeldere elsker å sage i stykker. Ufortjent.
Jeg innrømmer å ha fulgt dårlig med på Postgirobygget-fronten etter debuten i 1996. Men «Melis» var den gang virkelig et friskt pust, et album jeg ga noe bortimot toppkarakter. Ganske fort ble det imidlertid alt for mange band som utvikla seg til hva vi i PULS-redaksjonen kalte DH-rock. Ufarlig popmusikk for studentene på distriktshøyskolene – og vi la gjerne skylda på deLillos for å ha initiert faenskapen!
Så hvordan står det til i bygget snart tjue år seinere? De spiller som de alltid har gjort. Temmelig snill poprock. Men det er vel lov, det også? Jeg syns singelkuttet er skikkelig dølt, men deretter spiller de til noe langt bedre enn de 1’erne og 2’erne som kastes etter dem.
Sa jeg deLillos? «Vil du bli gammel» er deLillos, i det minste hva vokalprestasjonen angår. Og teksten er kjempefin! Fin, på en sånn måte som Jahn Teigen er på sitt aller beste! Og det er bra!
Ville noen andre låtskrivere enn Arne Hurlen blitt latterliggjort for en så fin låt som «Veronica»? Bruce Springsteen ville blitt hylla som sosialrealist for de samme linjene!
I sin iver etter å finne noe å hakke på, klager enkelte anmeldere også på tittelen. Men hva i all verden er feil med «Sommer i Norge»? Som om «Born in the U.S.A.», «7800 Namsos» eller «Around the World in a Day» er så mye mer stilig!
Faktum er at Postgirobygget gir sine fans nøyaktig hva fansen leiter etter. Jeg tror bandet kan se fram mot en morsom sommer, med fulle hus over alt hvor de kommer. Og de har med seg et knippe ganske så fine, splitter nye sanger. Akkurat nå er de nok det bandet her til lands som kommer nærmest Kent.
POSTGIROBYGGET
Sommer i Norge
EMI
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
