Skrangle-rock i toppen av eliteserien
Har jeg fått meg et nytt favorittalbum? Jeg tror jammen det vil ligge øverst på spillelista mi ei hel uke!
Babyshambles er bandet til Peter Doherty, den notoriske rotekoppen. Han starta bandet etter at The Libertines gikk i oppløsning, mye på grunn av Dohertys ukontrollerte stoffbruk. Det er vel ikke så veldig mange andre som har på CVen sin å være arrestert tre ganger samme dag?
Det har gått opp og ned i karrieren, og det gjør det for så vidt også på dette albumet. Men det er det klart beste Doherty har stått bak. Kvaliteten er jevnt over skyhøy, så når jeg i sier at det går opp og ned tenker jeg i denne omgang først og fremst på en herlig sjangerblanding.
Det tar av med en låt som ville sklidd glatt inn på Sex Pistols’ «Never Mind the Bollocks», mens tittelkuttet nærmest er en ballroom-låt a la Paul McCartney. Går det an å beskrive en sang som en halsbrekkende ballade? Ja, det tror jeg – og da velger jeg meg «Penguins».
Om han ser seg tilbake i rockhistoria? «Fall From Grace» henter mer enn bare et par akkorder fra Bob Dylans «I Want You». Men dette er ikke noe plagiat, og det låter som ei kule!
Dub-låta "Dr. No" er muligens ikke så vellykka, men faller ikke lenger unna trestammen enn at The Clash stelte med akkurat det samme.
I den lett skranglete rock-katalogen er Babyshambles så langt denne høsten et klart førstevalg.
BABYSHAMBLES
Sequel to the Prequel
EMI/Parlophone/Warner
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
