Lage Fosheim (1958-2013)
- Toget går, Arild! Da er det dumt å stå igjen på perrongen!
Jeg befinner meg på EMIs kontor oppe i Nydalen. Året er 1987. The Monroes er svanger med sitt tredje album, «Everything’s Forgiven». Lage har bedt meg opp på en privat forhåndslytt – og han spiller høyt! Høyere enn Pink Floyd på Valle Hovin!
De har gjort det bedre før, tenker jeg. Men det er vanskelig ikke å la seg rive med av Lages intense engasjement. Denne mannen tror på det han gjør! «Toget går!»
Han var i tillegg en av alt for få popmusikere som tok sine kritikere på alvor. Han tok faktisk igjen. Da jeg anmeldte «Face Another Day» i PULS høsten 1985, kom jeg til å skrive noe sånt som at vel «Cheerio» var en knakende fin poplåt – men handla den om noe, i det hele tatt? Var det ikke bare babbel? Det var da Lage satte meg ettertrykkelig på plass, i et leserinnlegg som fortalte alt om en nær venn som faktisk hadde kasta seg utfor. Det føltes godt å få lov til å sette det innlegget på trykk.
Han kunne være breial; det var ikke bare det lange legemet som gjorde ham til et naturlig midtpunkt. Men han var også en ydmyk person. Mens han var promo-ansvarlig på norskavdelinga til Universal, gjorde han avtale med meg om å intervjue Knutsen & Ludvigsen. Ei samleplate, tror jeg. Ute på Drammensveien ble jeg møtt av en rasende promotør! Lage pekte på klokka, snakka på inn- og utpust om arrogante journalister, og … Dagen etter ringte han.
- Arild, beklager. Det var jeg som hadde sett feil på timeplanen. Sorry! En øl på meg når det passer. Glede!
Lage Fosheim var sjef i Pop-Norge på et tidspunkt da Pop-Norge virkelig tok av. Vi vant Grand Prix, Åge Aleksandersen svevde skyhøyt på sitt Eldorado – og a-ha gikk til topps på Billboardlista! Likevel var det umulig å komme unna The Monroes. Lage hadde bestemt seg. Toget gikk, og det må ha vært tilfeldigheter som sto i veien for at «Cheerio» skulle erobre kloden. Jeg tror tilfeldigheten het Phil Collins; gudene må vite hva som hadde skjedd hvis han hadde spilt inn denne fantastiske sangen! Hva er vel «Another Day in Paradise», målt mot «Cheerio»?!
Aldri sang han bedre enn i «Heaven Can Wait». Nå behøver ikke himmelen vente lenger.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
