Funker offentlig støtte til kulturlivet?

Hvilken rolle spiller det, at det offentlige støtter kulturlivet?

Minerva-skribenten Kristian Meisingset har satt seg fore å gå bevilgningene til kulturlivet i Norge etter i sømmene. Resultatet har blitt ei rotete bok. Men kanskje har det noe med mine forventninger å gjøre, slik publikum har vidt forskjellige forventninger når de går på festival eller setter seg i konsert- og teatersalen?

Jeg hadde forventa at Meisingset skulle levere en knyttneve mot norsk kulturpolitikk. Det gjør han ikke. I stedet får vi 200 sider mix av journalistikk, egne og amatørmessige galluper, og for det meste overfladiske vurderinger. Trenger vi virkelig ei hel bok for å fastslå at utlånene på bibliotekene for det meste følger salgskurven i butikkene? Altså at de som låner bøker sverger til Harry Potter, ikke smal poesi?

Forfatteren opererer som anmelder i lange avsnitt i omtale av bøkene om Buzz Aldrin og Harry Potter, og filmen om Supermann – uten at jeg skjønner hvorfor. Hva har dette med «kulturbløffen» å gjøre?

Meisingsets politiske prosjekt har åpenbart vært å bekjempe sosialdemokratiets idé om at «alle skal med» - også i kulturlivet. Til og med over alt i kulturlivet. Altså at det er et mål at den som ser Supermann fredag, skal se Salome i Operaen søndag. Sånn er det ikke, og sånn kommer det aldri til å bli. Her har Meisingset helt rett. Men dette visste jeg da lenge før jeg leste «Kulturbløffen»?

Meisingset setter 1,2 millioner i knutepunktstøtte til countryfestivalen i Breivik opp mot 550 millioner til Den Norske Opera & Ballett i 2013 – og det blir unektelig litt flaut å lese daværende kulturminister Anniken Huitfeldts tale: «Sjangerdiskrimineringa i kulturpolitikken er for alvor over med opprettinga av dette knutepunktet. Det er ei anerkjenning av at det er like mykje kvalitetsmusikk innanfor country som andre sjangrar.»

Spørsmålet vi aldri får svar på, men som vi burde fått svar på, er: Bør Staten bevilge en halv milliard i året til et operahus nesten bare kultureliten besøker? Bør Staten i det hele tatt bruke penger på kultur? For ikke å si finkultur? Folket foretrekker jo Harry Potter, uansett hvor mange penger Kulturrådet bevilger til den smale litteraturen? Ja, folket foretrekker faktisk Bellamy Brothers, selv om de virkelige country-kjennerne mener det er «håpløs booking-politikk»!

Ja, du leser riktig. Det fins en finkulturell elite, også innen countrymusikken. Og i dette spørsmålet fins egentlig bare ett gangbart svar: Det fins god popmusikk, og det fins dårlig popmusikk. Akkurat det som det fins god opera, og dårlig opera. Som det fins god western-litteratur, og dårlig western-litteratur. Som det fins god krimlitteratur, og dårlig …

Fet:«Kulturbløffen» gir i liten grad ny innsikt, og en lang kronikk i Morgenbladet ville helt opplagt vært et mer vellykka format.

KRISTIAN MEISINGSET
Kulturbløffen
Cappelen/Damm

Del på twitter

Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.