de luxe-country
Trenger vi egentlig mer country i år?
«Er du av typen som …», sang Jokke – og er du kanskje av typen som i likhet med meg ofte kan gå fort lei av country som er bare tre grep? «Ventetida er over», sang Jokke – for her kommer nemlig Rosanne Cash, dattera til han du veit.
Hun lager ikke revolusjon, for hun har gjort dette før. Liksom Emmylou Harris og Mary Chapin Carpenter har gjort det. Jeg vil bare ha fram at dette er annerledes, mer mangfoldig country. Plata er faktisk spekka med låter Shania Twain fort kunne sosa bort i pop-country. I stedet blir det country tvers gjennom, men ispedd harmonier langt utafor den brede landevei. Et av albumets aller fineste spor, «Two Girls», er til og med utstyrt med litt småjazzete trommer.
Vi befinner oss i sørstatene, ømt beskrevet av Rosanne Cash og hennes ektemann, gitaristen John Leventhal. De får hjelp av storheter som Gabe Witcher (The Punch Brothers), John Paul White (The Civil Wars), John Prine, Tony Joe White, Rodney Crowell og Derek Trucks (Allmann Brothers), men dette er i sin essens ekteparet Cash/Leventhals verk.
Ikke minst når de synger om Johnny Cash’ samarbeidspartner, Marshall Grant og hans kone Etta. Den som ikke lar seg berøre av «Etta’s Tune» bør få sjekka opp et og annet.
Albumet skuer både framover og bakover, men passer vel helst i kategorien tidløs – i ordet aller beste betydning. Vi skriver januar, men vi skal mye god country i vente om ikke «The River and The Thread» vil være med helt inn når vi litt fram i tid skal kåre Årets Album i sjangeren country.
ROSANNE CASH
The River and The Thread
Blue Note/Universal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
