Skal ABB "selvfølgelig" ut i Oslos gater?
Vil vi virkelig ha ham rehabilitert?
Det norske advokat- og professorkorpset synes samstemt. Vi må for all del forhindre at Anders Behring Breivik får oss til «å forlate prinsippene våre». Det er lett å skjønne det prinsipielle ståstedet. Men likevel ganske umulig å forstå.
Hvis regelverket ikke «åpner for at noen kan unntas fra denne tanken», slik direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Marianne Vollan, sier til Aftenposten – ja, så mener jeg regelverket bør endres.
Til NRK sier professor emeritus Nils Christie at det gjelder «å alminneliggjøre ham, slik at vi en gang kan møte ham i Oslos gater». Til Aftenposten utdyper han: «Kanskje han blir en annen gjennom de kommende årene i fengsel ... Om så skjer, må han selvfølgelig ønskes tilbake til samfunnet på linje med andre som har sonet sin straff.»
«Selvfølgelig ønskes tilbake?» Jeg har alltid hatt stor respekt for Nils Christie, men i dette spørsmålet mener jeg bestemt at han er i utakt med vanlig folks rettsoppfatning. Og det teller vel? Uten at jeg nødvendigvis ville gjort alvor av det, tror jeg folk flest tenker som meg: La den mannen få opphold i et gammelt fangehull i Storgata. Vann og brød. Der kan han sitte til han råtner.
I tilfellet Anders Behring Breivik, mener jeg ett rettsprinsipp skal gjelde: Vi skal ikke ta livet av ham. Men der stopper det også. Skal vi måtte bekymre oss for hans «ve og vel»?
Et eget regelverk for sånne som ABB? Ja. Livsvarig fengsel, på alvor. Det er korrekt at han nå kan risikere å måtte sitte i fengsel livet ut. Men hva vis legen sier det Nils Christie antyder – at han etter ti års rehabilitering friskmeldes, og altså må slippes ut – «for å unngå særbehandling»?
Jeg tror en replikk i Vålerengagarderoben i går er dekkende for hva mange av oss tenker: Må vi virkelig ha noen debatt om denne mannen?
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
