Oi, oi, oi så glad jeg skal bli!
Hva skjer, når homobryllup i kirken blir viktigere enn forbudet av Datalagringsdirektivet?
Det er noe med nyhetsdekninga i Kongeriket. EU-domstolen har gjort et historisk vedtak – den har slått fast at Datalagringsdirektivet (DLD) strider mot loven. Intet mindre. Et direktiv som er vedtatt av det samme EU. Nå må det skrotes, i EU – altså så godt som hele Europa. Men kanskje ikke i Norge? For der bestemte Arbeiderpartiet og et flertall i Høyre seg i 2011 for at det er helt greit at myndighetene overvåker deg til enhver tid!
Det er nesten ikke til å tro: Det EU-domstolen mener er å gå alt for langt i retning «storebror ser deg» - det syns Arbeiderpartiet og Høyre er helt OK!
Hva er – eller nå kanskje mer korrekt; hva var DLD? Direktivet skulle påby lagring av informasjon om hvem du og jeg hadde hatt kontakt med på e-post og telefon, når vi hadde kontakten, hvor lenge vi snakka – og hvor vi befant oss når vi gjorde det. Hvorfor? For å bekjempe kriminalitet. Godt formål, altså – men håpløst middel. Og - skulle det vise seg - et ulovlig inngrep i europeiske borgeres privatliv.
Pinlig for Høyre og Arbeiderpartiet? En smule, kanskje.
I skrivende stund, sånn litt før 14.00 på ettermiddagen, overskygges denne sensasjonelle nyheten totalt av at Kirkemøtet har stadfesta gammel praksis, nemlig at det ikke skal finnes noen liturgi for å vie par av samme kjønn … Åh, kjenner jeg – så voldsomt interessert jeg er i om homsene skal få Guds velsignelse i det hellige kirkerom. Hva er feil med byfogden? Der alle – bifile, homser, lesber, transer, sadomasochister; alle – kan få lov å gi hverandre sitt ja?
Men mest av alt gleder jeg meg nå til å høre Martin Kolberg forklare hvorfor Datalagringsdirektivet var en så kjempegod idé!
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
