Jeg gir meg over
Lyden av Nils Petter Molvær. Lyden. Den er så ubeskrivelig deilig, at det nesten ikke er til å tro.
Det har gått tre år siden «Baboon Moon», og jeg ser at enkelte vil ha det til at dette er noe helt annet. Det er helt feil. Nils Petter Molvær låter som Nils Petter Molvær, i rollen som soloartist – for dette er ganske riktig noe helt annet enn hva han foretok seg i sin ungdom, som medlem i det berømte bandet Masqualero.
Når det er sagt "Intrusion" er ganske glassklart inspirert av ånden fra Miles Davis' "Sketches of Spain". Dermed skulle vel sekken være knytt godt igjen?
Trass i kontinuiteten, støter vi på noen vesentlige forandringer? Det høres godt at steelgitaristen Geir Sundstøl bidrar. Det går ofte ganske så sakte, og lyden av hans gitar er så lun at det totale uttrykket blir … neddempa. Men altså – ingen radikale endringer. Og Molvær sjøl, spiller med den teknikken og det uttrykket han er blitt viden kjent for gjennom et par-tre tiår.
Electronica-remixer sies å være lyden av i dag. For meg er «Switch» det nærmeste man kommer definisjonen av the sound of 2014. I mine ører er dette dagens virkelige popmusikk. Men altså jazz.
Et nærmest uvirkelig fint album, som jeg må ha hørt minst 50 ganger. Det er en begivenhet som inntreffer svært sjelden.
NILS PETTER MOLVÆR
Switch
Okeh/Sony Music
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
