Når popmusikk funker - som pur pop
Det er et stykke igjen til a-ha. Men Morten Harket jobber seg sakte men sikkert framover.
Det gikk litt feil sist gang, da han for to år siden ga ut «Out of My Hands». Men selv en av verdens største popstjerner har lov til et feilskjær. Skal vi dømme ut fra årets album er Morten Harket på vei mot storform, i hva som vel må kunne kalles hans andre liv som popmusiker.
 KENT: For tida, Nordens beste poprock-band. |
Men her fins like fine sanger som Per Gessle noen gang har kommet opp med. Først og fremst «Whispering Heart»! Dette refrenget ville virkelig vært a-ha verdig! Og da er vi på nivå med det aller beste fra ’80-tallet; Duran Duran og Ultravox! Oh … Wienna! D’you remember?
Kan noen synge penere enn hva Morten Harket gjør i «There is a Place»? Jeg tror ikke det.
Om det er mange akkordsammensetninger her, som ikke akkurat er tre-greps-pop/rock? Hør på «Oh What a Night». Kompliserte greier. Men det funker, som popmusikk – og dét er faktisk en kunst. Vi er i tradisjonen til Paul McCartney, nå – Stevie Wonder, Elton John – og selvfølgelig a-ha.
Men, siden vi først befinner oss i dette musikalske landskapet: Kent! Jeg har aldri vært overbegeistra for dem, i hvert fall ikke på plate. De spilte på Molde International Jazzfestival for noen år siden, og da ble jeg dødsimponert. Nå har de lagd sin aller beste plate, så langt i karrieren – og snart fyller de Ullevi i Gøteborg til 20 års jubileum, 1. juni.
Kent er pop-rock på nøyaktig samme vis som Morten Harket er det. Synth-dep-rockerne i Depeche Mode som pur popmusikk. Hvis du ikke liker «Tigerdrottningen», er det mye som tyder på at du rett og slett ikke liker popmusikk.
MORTEN HARKET
Brother
Universal
KENT
Tigerdrottningen
Universal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
