Hvis du fikk all makt i landet, i én dag, og fikk retten til å gjøre ett tiltak – hva ville du da ha gjort?
Noen beskylder regjeringa for tafatthet, de som i forkant skrøyt av «gjennomføringskraft». Etter hvert ser vi de store sakene komme – kommunereformen, landbruksoppgjøret, arbeidsmiljøloven, tiggeforbud, OPS i veitrafikken, fritt (dvs. fritt fram for privat) sjukehusvalg – og, tro meg, snart kommer det totale frislippet i skolepolitikken.
Disse store sakene, der noen av dem er irreversible, kommer litt i bakgrunnen i det offentlige ordskiftet – for hva? Lov å kjøre ståhjuling. Legal poker. Flere snøscootere. Legal proffboksing. 1 ½ liter mer vin på Gardermoen. 110 km fartsgrense. Polet åpent Pinseaften og på valgdagen. Alt dette er saker jeg trekker på skuldrene av; det er bare «tøysesaker». For meg er ikke dette politikk. Det bryr meg rett og slett ikke, om Vinmonopolet holder åpent eller er stengt dagen før eller etter Kristi Himmelfartsdag. Men for noen er den slags åpenbart viktig. Så viktig at det avgjør svært manges partivalg – som da blir Fremskrittspartiet.
Sånne ting kan jeg gå rundt og gruble på – og jeg håper partilederne Moxnes, Gahr Støre og Lysbakken gjør det samme. Det fins en kode her, som venstresida må knekke – uten at det er nødvendig å gå i landbruks- og matministeren fotspor.
I NRKs Nyhetsmorgen ble hun mandag spurt om hva hun ville gjøre, som sitt førstevalg, om hun fikk bestemme alt i Kongeriket i et helt døgn. Svaret var: - Øke fartsgrensene!
Jeg fleiper ikke. Du finner sannheten på nrk.radio.no.
Det er da jeg faller av, helt og totalt. Det er ikke sikkert jeg hadde hatt et godt svar sånn på rappen, og «fred i verden og sånn» hadde kanskje vært litt kjedelig. Men hvis jeg hadde fått tenkt meg om, ville jeg vedtatt å senke alle verdens såkalte forsvarsvåpen på havets bunn – alle Kalashnikov’er, alle AG 3’er, alle atomvåpen.
Men midt i regjeringa sitter altså ei dame som ville brukt makta si, den ene dagen hun fikk lov å bestemme, til å øke fartsgrensene?!
Jeg syns på prinsipielt grunnlag det er fint at folk flest har makta, gjennom frie valg. Men må innrømme at jeg noen ganger blir i tvil.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.