Har Norge råd til å holde seg med olympiske vinteridrettsutøvere?
Må man elske Gerhard Heiberg eller resten av IOC-ledelsen for å være tilhenger av OL i Oslo 2022? Nei. De fleste tilhengere av OL i Oslo, argumenterer i tråd med de tankene jeg gir uttrykk for:
Som en stormakt i vinteridrett, er det naturlig at Norge tar ansvar som arrangør av De olympiske leker – sånn omtrent én gang per generasjon. Vi gjorde det i 1952, igjen i 1994, og i 2022? Tre OL på 70 år; er det uforsvarlig ofte?
Jeg mener OL-motstanderne seiler under falskt flagg, når de hevder at «nei da, jeg er ikke mot OL som sådan, men …» - og så kommer hele remsa om pampeveldet i IOC.
Motstanderne mener det er «illusorisk» å tro at Norge kan sette betingelser for å arrangere OL. Jeg tror de tar feil. Vel lever de i sin egen verden oppe i IOC-toppen, men heller ikke i de øvre luftlag kan man ha unngått å se skrifta på veggen: Om Norge nå ikke stiller opp, står de igjen med diktaturene i Kasakhstan og Kina. Er dét en ønskesituasjon for IOC? Neppe. Dermed tror jeg også de kan være villig til å strekke seg et stykke for å få «tatt ned» OL i 2022.
Enkelt sagt: Hvis vi en gang skal velge tidspunkt for å snu OL-skuta, så har vi nå en gyllen mulighet – nettopp fordi IOC-ledelsen ganske åpenbart ikke ønsker at OL skal være utstillingsvindu for militærdiktaturer av ymse karakter.
Kan Norge dermed diktere betingelsene for OL? Selvfølgelig kan vi ikke det. Men nå tilsier de foreløpige beregningene – foretatt av motstandsaktivisten Siv Jensens eget embetsverk – ca. 30 milliarder. «Netto», skal dette forstås som mellom 15 og 20 milliarder. Og vi snakker om en garanti for eventuelt underskudd, ikke et ferdig regnskap. OL i London 2012 gikk med overskudd.
I Klassekampen forrige uke gikk det, til Rødt-leder Moxnes’ ivrige heiarop, fram at fire-fem nye ishaller i Oslo i framtida ville føre til større driftsutgifter! Bombe! Selvfølgelig vil nye ishaller til bruk for breddeidretten føre til økte driftsutgifter! Men er det ikke det OL-motstanderne sier at de ønsker seg – at hovedstaden skal få flere haller til breddeidrett? Mener de at hallene skal være kostnadsfrie i drift? Kanskje av hensyn til at sjukehus tross alt er viktigere enn ishockey?
Vil nødvendig T-baneutbygging til Grünerløkka og St. Hanshaugen føre til «økte driftsutgifter»? Fullt mulig.
Hvis Norge ikke kan påta seg å arrangere OL én gang per generasjon, mener jeg vi burde ta den naturlige konsekvensen: Vi deltar ikke .Ingen norske utøvere i Beijing eller Almaty. Men det tør ikke OL-motstanderne si. For de veit at nordmenn flest elsker De olympiske leker! Hva koster det, at 100 kvinner og menn skal forberede seg til tre uker i Kina? Kunne vi ikke heller brukt penga på eldresentre?
Kanskje OL-motstanderne burde ta et kurs hos Telenorsjefen for å få regnskapene sine til å gå opp? I Dagsnytt 18 forklarer Baksaas nemlig forskjellen mellom danske og norske priser med «favorable termineringspriser». Som om vi ikke visste det fra før.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.