Ketil Bjørnstads vei til W.A. Mozart
Wolfgang Amadeus Mozart – nærmere Michael Jackson i det 18. århundre kommer du neppe.
En viktig forskjell med det samme: Der Michael Jackson ikke hadde peiling på hvor mange millioner han skusla vekk, var Mozart (1756-91) fattig fordi han knapt nok tjente penger. Det gikk litt opp og ned på økonomifronten, men mesteparten av sitt korte liv hadde han trøbbel med husleia.
Unge Wolfgang turnerte faktisk fra han var i seksårsalderen. Et vidunderbarn av en annen verden. I tillegg til å være en fenomenal pianist, beherska han fiolin og bratsj på profesjonelt nivå. Men først og fremst er det komponisten som står igjen i historiebøkene. Den mannen komponerte virkelig så blekket skvatt. Eksempel: Dagen før operaen «Don Juan» skulle uroppføres, hadde han ikke begynt på ouverturen! Men ferdig ble han!
Med «Veien til Mozart» foretar Ketil Bjørnstad et dristig grep som forfatter. Noen vil si det er i overkant ambisiøst å skrive like mye om seg sjøl som om bokas hovedperson - Wolfgang Amadeus Mozart. Men det er faktisk hele poenget, om du ser på tittelen en gang til: «Veien til Mozart». Vi følger Mozarts liv, men vi følger også forfatterens vei til Mozart. Og den veien var på ingen måte noen ferjefri E39.
Ketil Bjørnstad var nær ved å slutte som pianist i meget ung alder. Det klaffa ikke før han møtte en pianolærer som knekte koden. De drakk te, og prata sammen – så spilte de litt piano, gjerne uten noter. Det løsna for unge Bjørnstad, i den grad at han en periode tok privattimer hos selveste Robert Riefling (1911-88). Det måtte føles omtrent som å ta trompettimer hos Miles Davis, og visittene hos Riefling oppe i Holmenkollåsen tok ikke slutt før Bjørnstad møtte Ole Paus. Da ble alt annerledes.
Hvordan jeg veit dette? Fordi Bjørnstad forteller om det, selvfølgelig – og jeg er usigelig glad for at Ole Paus kom inn i Ketil Bjørnstads liv. Tenk hvilken sangskatt vi hadde gått glipp av, om Ketil Bjørnstad skulle via hele sitt liv til å spille 250 år gamle coverlåter!
Boka er detaljrik så det holder, men vi pøses aldri ned av uvesentligheter. Jeg liker nok kapitlene her hjemmefra best, men den mangfoldige gjengivelsen av Mozarts brev til sine omgivelser gir unektelig et nært, og innimellom intimt, innblikk i geniets opplevelse av den verden han var født inn i.
Hva slags komponist var Mozart? Jeg oppfatter ham som datidas popmusiker. Du er kanskje ikke klar over det, men du har hundre prosent sikkert hørt, og er kjent med, ett eller flere populære tema signert Mozart. «Tryllefløyten», «Don Juan», g-mollsymfonien, No. 40, «Figaros bryllup» - katalogen synes nærmest uendelig lang.
Har noen av dagens popmusikere lært mye av Mozart? Gjett om! ABBA kunne aldri eksistert uten Wolfgang Amadeus Mozart. Herrene Ulvaeus/Andersson må nødvendigvis ha gått på sitt private Mozart Akademi. De benytter nøyaktig samme teknikk, som ofte går ut på å flytte temaene – kall det gjerne riffene – opp og ned, så lett og naturlig som bare det, sånn at det umiddelbart høres ut som om det rett og slett ikke kunne blitt annerledes! Popkunst!
Som du forhåpentligvis skjønner, er denne omtalen en glassklar anbefaling. Men, siden det handler om en perfeksjonist som Ketil Bjørnstad, må det være tillatt å påtale en del skjemmende trykkfeil. Det fins flere av dem, men verst er denne, da forlaget tillater ham å gjøre ET barn om til EN barn: «Han er EN av de to barna som kommer til å leve opp.»
Jeg har hørt mye Mozart jeg aldri før har hørt mens jeg leste denne boka. Akkurat nå er «Serenade No. 9 i D-dur» min favoritt. Så da har forfatteren kanskje lykkes – i å vise vei til Mozart?
KETIL BJØRNSTAD
Veien til Mozart
Aschehoug
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.