Hvorfor er folk flest så inderlig opptatt av værmeldinga?
Det er mange sider ved dette livet der jeg føler meg som outsider. Jeg er utrolig dårlig på alt som heter «underholdning» på tv å gjøre – ikke bare reine realityprogram. Hvis jeg befinner meg ved en tv-skjerm når program som «Skal vi danse», «Farmen», «Jakten på kjærligheten», "Tore på sporet" eller «Idol» sendes, velger jeg alltid noe annet.
Så har jeg ikke bil, leser aldri et ukeblad, har fortsatt til gode å delta i et dataspill, skjønner ikke hvorfor folk kan hisse seg opp over at naboen har malt huset rosa … Vel, det er ganske mye temmelig mange mennesker driver med til daglig som jeg ikke er opptatt av. Så vil nok mange mene at jeg har sære vaner. Det faktum at jeg i gjennomsnitt ser minst en fotballkamp om dagen, at jeg vanligvis leser et par bøker i uka, at jeg bruker timevis på mitt kjære WiMP-abonnement hver eneste dag, at jeg har vært samme sted på ferie i 25 år - sammen med kamerater som ikke gjør annet enn å løse verdensproblemene over noen bøtter hvitvin mens vi spiller amerikaner. Vel, mye av dette kan sikkert fortone seg merkelig for mange.
Men været? Jeg begriper altså ikke at folk flest er opptatt av det – i hvert fall ikke av værmeldinga. Min værmelding består i å kikke ut av vinduet. Eli Kari og alle hennes kolleger i TV 2 er jo flotte værpresentatører – de er ikke meteorologer, om jeg har forstått det rett - men jeg trenger altså ikke dem for å finne ut hvordan været er i og rundt Vallefaret. Jeg er heller ikke opptatt av hvordan været er når jeg skal gå fra jobben. På T-banen er det alltid tørt, og hettegenseren har kommet for å bli.
Hvis jeg en sjelden gang skal på påskeferie i fjellet (det har hendt to ganger i mitt liv), er jeg selvfølgelig opptatt av om jeg får sol eller ei. Men til daglig? Regner det, så regner det – og jeg er veldig glad for at menneskeheten så langt ikke har kunnet gjøre noe med det. Vi roter det jo til med så mange oppfinnelser, og jeg tror vi kan prise oss lykkelig over at vi ikke kan gjøre noe med været – altså om det regner eller snør, eller om sola titter fram. (Klimaet er et helt annet spørsmål.)
Nå registrerer jeg at kunsthistorikeren Tommy Sørbø har skrevet ei hel bok om været! «For et vær», heter den – og kommer sikkert til å selge like mye som boka om vedhogst. (Der er jeg heller ikke spesielt god.) Jeg registrerer også at Eli Kari Gjengedal har satt verdensrekord i værmelding. Hun har stått i et studio ute ved Karl Johan, og meldt været i 33 timer i strekk!
Heller ikke i dette spørsmålet skjønner jeg veldig mye. Det er da ingen kunst å holde seg våken i 33 timer? Bare spør all den russen som døgner opptil flere døgn hver vår – og de gjør det til og med uten bare svart kaffe som tilbehør. Om noen vil filme at jeg anmelder bøker og plater 48 timer i ett strekk, så er de hjertelig velkommen. Det kan muligens bli sakte-tv, men det er vel også populært?
Nei, jeg sier som Maj Britt Andersen: Folk er rare.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.