Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

50 prosent norsk musikk i NRK?

Verden er snudd på hodet: Nå krever P4 mer snakk i radio!

Det kommer en stortingsmelding om NRK i 2015. Den skal blant annet ta stilling til dagens regelverk, som sier at av all musikk NRK sender, skal minst 35 prosent være norsk. Regelverket har vært gjeldende siden 2008, og NRK etterlever reglene. 42 prosent i P1, 29 prosent i P2, 37 prosent i P3. (Jeg har ikke tallene for P13, men har en sterk følelse av at rockekanalen trekker norsksnittet ned.)

P4 og Radio Norge er i dag underlagt samme reglement; de oppfyller kravet ved å sende mye norsk musikk midt på natta, når ingen hører på. Men idet FM-båndet slukkes, i 2017 eller 2019, bortfaller dette kravet for de kommersielle kanalene.

Jeg husker den gang vi fikk nærradioer her i landet. Kulturminister Lars Roar Langslet skal ha takk. I starten sleit nærradioene med et lovforbud mot mer enn 50 prosent musikk. Nå ønsker P4-sjef Trygve Rønningen å forsterke kravet om verbalt innhold i NRK. I sin høringsuttalelse, krever han at NRK skal pålegges å ha et sted mellom 65 og 80 prosent «snakk».

DAB: Kan bety mye mer enn bare en teknologisk nyvinning.

Kravet kommer selvfølgelig ikke fordi Rønningen sjøl foretrekker lange nyhets-, aktualitets- og debattprogrammer. Tvert i mot. Han foretrekker radio som består av musikk, bare avbrutt av lett pludring, fordi han veit at dette er kommers butikk. Aller helst vil han programmere musikken ut fra et eneste kriterium; at musikken ikke skal «provosere» noen til å bytte kanal. Den typen radio – lydtapet for folk som sitter i bil – krever færre redaksjonelt ansatte, og genererer således mer penger i kassa til Rønningen og hans eiere.

Rønningens eneste motiv for å sette krav til NRK, er med andre ord å rydde en mulig konkurrent av veien. «La oss drive kommersiell radio, så får NRK oppfylle sitt ‘samfunnsansvar’. Jo lengre og kjipere debatter NRK sender, jo bedre for oss!»

Jeg er ikke sikker på om at jeg støtter Musikernes Fellesforbunds krav om 50 prosent norsk. Dette handler ikke om at det skapes lite høykvalitets norsk musikk; det har aldri blitt skapt så mye god norsk musikk som i disse strømmingstider – men det går ei grense for hvor strengt radiosjef Lillelien skal måtte tvinges til å binde sine journalister.

Det jeg er helt sikker på, er at om det fins én person kulturminister Thorhild Widvey ikke skulle låne øre til, så er det Trygve Rønningen. Men antageligvis håper jeg forgjeves. Høyredama Widvey sitter tross alt i regjering med et parti som vil reklamefinansiere NRK – et forslag Rønningen garantert vil protestere mot på det aller mest bestemte!

Men det er dette med sammenheng i politikken. Det er ikke alltid det fins noen slik sammenheng. Spesielt ikke så lenge bunnlinja er det eneste som egentlig teller.

---

|