Strømming: Er det ikke ganske opplagt, at pengene bør følge artisten?
Inntektsfordelinga i strømmingstjenestene, slik den fungerer i dag, er ikke bærekraftig. Dagens modell kalles «pro rata», og innebærer at det totale antall strømmede låter legges inn i en pakke – for derfra og fordeles ut fra hvem som er størst. Altså: Om David Guetta har 40 prosent av alt som strømmes på Spotify, får han 40 prosent av hele pakka!
Omvendt: Hvis Kari Bremnes har 0,00005 prosent av alt som strømmes – ja, så får hun 0,00005 prosent av inntektsstrømmen. Slik kan det bare ikke fortsette.
PETTER WETTRE: Med egen app! |
Artister og plateselskap velger forskjellig innfallsvinkel, og det er litt vanskelig å forstå hvorfor klikk-giganter som Taylor Swift velger seg bort fra strømmingstjenestene; hun ville så avgjort vært en av de store vinnerne. Men når ikke en gang hun syns hun får nok igjen fra strømming, er det ikke vanskelig å forstå at Kari Bremnes mener seg diskriminert! Så har da også hennes plateselskap, Kirkelig Kulturverksted – gratulerer med 40-årsdagen! – valgt å holde igjen musikken i tre år før den havner på strømmetjenester.
Men sånn kan det jo ikke fortsette. Strømmetjenestene står for bort i mot 80 prosent av den totale musikkhandelen – og det er jo fryktelig trist at vi ikke kan høre den nye musikken til Kari Bremnes der!
U2 sies å være i gang med et nytt format som gjør at publikum skal betale mer for musikk i digital distribusjon. Neil Young har forsøkt seg i samme øvelse, men kom ingen vei. Jeg har ikke mye tro på at Bono & Co lykkes, heller. Og da står vi der, konfrontert med det enkle faktum: Strømming er både dagens og morgendagens distribusjonsmåte for musikk.
Er 99 kroner måneden for billig, for tilgang til så godt som all verdens innspilt musikk, i så godt som alle sjangre? Ja, det er nok det. Men tallknuserne i bransjen veit nok godt hvor strikken strammes hos de millionene som benytter seg av strømmetjenestene.
Hva jeg er helt sikker på, er at inntektene fra strømming må følge artistene. Det ville i så fall bare være å videreføre en praksis som har vært fulgt siden tidenes morgen. Den betydde at Beyoncée ble mye rikere enn Sandra Kolstad – men Kolstad fikk da i det minste betalt hver gang noen kjøpte CD’en hennes!
Hvis dette kommer på plass, vil neste punkt på dagsorden være å få «de over 60» til å skjønne hvor genial strømmetjenesten er. Under et rocke-bad på Rock City i Namsos forrige helg, kunne en imponerende moderne Åge Aleksandersen fortelle at de økonomiske forholda for hans vedkommende var ganske lik i dag, som den gang han solgte 250.000 plater. Men det er fordi han kan ta mye mer betalt i live-sammenheng!
Hvis a) inntektene fra strømming følger artisten, og b) det eldre publikumet stimuleres til å velge strømming – ja, så kan vi kanskje til og med oppleve at konsertbillettene ikke lenger øker i rekordtempo?! Snakk om vinn-vinn! Men hva de multinasjonale plateselskapene mener i sakens anledning, er jeg dessverre ikke så mye i tvil om.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.