Manchester er så mye mer enn fotball!
Klisjé? En sensasjonell utgivelse. Intet mindre.
Trioen har Manchester som hjemsted – en by vi vanligvis forbinder med fotball og grensesprengende indie-pop/rock fra det tidlige ’90-tall. Nå bør byen bli kjent for å ha fostra noe av det aller beste som har skjedd innen jazzmusikk siden … ja, for veldig lenge siden.
De debuterte med «Fanfares» i 2012. Albumet var bra, men fungerer i ettertid bare som et forvarsel om hva som skulle komme i 2014. Pianist Chris Illingworth, bassist Nick Blacka og trommeslager Rob Turner spiller så bra at du ikke bare nesten mister pusten. Du mister pusten!
Noen beskriver trioen som en mix av jazz og elektronika/techno-greier. Det er helt feil. Dette er pur jazz. Akustisk piano – bass – trommer. Men de henvender seg til publikum på en helt annen måte enn, la oss si, Bill Evans gjorde et halvt århundre tilbake i tid.
Forskjellen er ikke så enkel å beskrive, annet enn at det ligger i hele holdninga - attituden. De komponerer ikke geniale melodilinjer. Likevel spiller de sånn at du tenker at – ja vel, når som helst kan Chris Martin fra Coldplay dukke opp som vokalist.
Fins det noen her til lands som tenker i samme baner? Sikkert flere – men mest nærliggende er Eple Trio.
Dette er jazzmusikk for folk flest. Og for eliten.
GOGO PENGUIN
v2.0
Gondwana Records
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
