I ain’t good looking, and my hair ain’t curly
Hvilket privilegium – å se Cassandra Wilson sammen med et publikum på omtrent 200 mennesker!
En kjent, nå avdød trompetist fra USA, sa en gang noe sånt som at I’ve never played anything but the blues. Jeg tror Cassandra Wilson kunne sagt seg enig.
Det begynner litt sløvt. Det skal ta litt tid før dronninga kommer på scenen, ja vel. The legacy of James Brown. Men introduksjonen kan gjøres mer elegant enn ved hjelp av direkte sliten blues. Han glimter til underveis i konserten, munnspilleren Gregoire Maret, men han er ikke akkurat Toots Thielemans. Og da bør han ikke innta hovedrollen.
Blues – det er hva det handler om. Som for å understreke det hele, framfører hun en låt av Robert Johnson (1911-38) – en mann som aldri kunne mer enn tre akkorder på sin gitar. Blues, jeg sier det igjen. Men likevel jazz. Bandet hennes får utfolde seg fritt, men det er først og fremst noe med måten Cassandra Wilson synger på. Selv når hun synger forslitte slagere som «You Don’t Know What Love Is», får hun det til å låte som frisk vare.
Men slutta ikke æraen da vokalister kunne bli stjerner ved å synge sanger andre har komponert omtrent med Frank Sinatra? Nei. Cassandra Wilson kan synge slike sanger, om og om igjen – og til våren kommer en hyllest til Billie Holiday. Den plata, er det grunn til å se fram til. Men hvorfor spilte hun ikke «Time After Time»? Kanskje er den for lite blues?
Bandet hennes? Helt OK, men heller ikke mer enn det. Jeg likte best bassisten Lonnie Plaxico, og trommeslager John Davis.
Jeg velger å tolke det som ironi, når hun synger: «I ain’t good looking/And my hair ain’t curly». Her er rett og slett alt helt gæernt. Og hvis du ikke for lengst har forstått det – dette ble en helt fantastisk matiné. En lørdag ettermiddag sammen med Cassandra Wilson? Du får ikke det sånn til hverdags.
CASSANDRA WILSON
Nasjonal Jazzscene
22. november 2014
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
