Begynnelsen på slutten for hoppsporten?
Hvem gidder å følge med på en idrett det er umulig å følge med i?
Arrangeringa av hopprennet på Lillehammer er en skandale. Nå kan man ikke slippe løperne utfor når det er for lite vind, ei heller når det er for mye vind. Er ikke skihopp, enn sånn lenge, en utendørsidrett? Vant ikke Bjørn Wirkola stort sett bestandig, uavhengig av Meteorologisk institutt?
Før i tida var det sånn at vi som tilskuere kunne ha en formening om hvem som ville vinne rennet. Fordi vi så hva lengdemålerne sa, og fordi vi sjøl kunne vurdere stilkarakterer. Nå har vi ikke peiling, selv ikke når vi ser en som har hoppa bakken ned. Fordi … han kan jo ha kommet til å være veldig heldig med været!!! Og da hjelper det ikke hvor godt du hopper!
Inntil vi får verdens første innendørs skyflygingsbakke – sannsynligvis i Qatar – fins det bare én mulighet, om vi skal redde denne fantastiske idretten: Gi blaffen i værmeldinga. Døm hoppene slik de ser ut der og da, uavhengig av vind bakfra eller forfra eller fra sida eller ovenifra. Om det blåser for mye eller er for mye tåke – vel, så avlys. Sånn som systemet har vært siden tidenes morgen.
Når selv Arne Scheie, tror jeg, mener hopprenn har blitt bingo … Akkurat. Da har det blitt bingo.
Få meteorologene ut av hoppsporten. Eller send hoppsporten innendørs. Det er egentlig de to realistiske valgene som fins.
I skrivende stund leiter jeg forresten etter nyheter om hopprennet på Lillehammer i VG og Dagbladet. Der fins ingenting, gitt. Ikke ei linje! Det er antakeligvis flere enn medlemmene av dagens jury som bør ta seg en tur i tenkeboksen.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
