Det er noen som holder koken. Og takk for det.
Det begynner å bli et halvt århundre siden Pete Townshend og hans vokalist i The Who var temmelig sikre i sin sak – I hope I die before I get old. Og det er omtrent like siden Mick Jagger fortalte verden at han aldri i verden ville synge «Satisfaction» etter at han var hadde fylt 40. Og enda flere av oldingene skriver relativt gode bøker!
Egentlig har han aldri vært min mann, ikke på ordentlig. Roxy Music var greit nok for meg, men aldri mer enn som så. Jeg husker «Avalon» og et par til, men jeg oppfatta vel Bryan Ferry mer som posør enn som musiker. Han lagde en fin versjon av sin egen American Songbook – «As Time Goes By» - for 15 år siden, det skal han ha. Men opptredenen på Moldejazzen et par år tilbake i tid var et sorgens kapittel.
Nå gjør han det han alltid har kunnet best. Han synger sviske-pop, og gjør blant annet en nydelig versjon av Stephen Sondheims klassiker «Send in the Clowns». Robert Palmers «Johnny & Mary» – i kompaniskap med vår egen Todd Terje – er også vakkert framført. Lydbildet er konsentrert om de myke synth-lydene han lærte av Brian Eno for – ja, snart 50 år siden.
Men det er helheten som gjør dette albumet. Jeg tror faktisk jeg for første gang i min tid som plateanmelder – det begynner også å bli noen år! - kan si at jeg liker et helt album signert Bryan Ferry. Og snart fyller han 70! Vi får håpe han passerer Joe Cocker!
BRYAN FERRY
Avonmore
BMG/Sony Music
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.