Jonas Gahr Støre og blasfemien: Hvorfor lage storm i vannglass?
Trine Skei Grande mener Jonas Gahr Støre «feiget unna», og at han har kommet med en «skummel uttalelse». Det handler om at Arbeiderpartiets leder i et intervju med Dagens Næringsliv sa at han «står opp for ytringsfriheten», men ikke «står opp for retten til blasfemi».
I ettertid har Gahr Støre ifølge flere mediekommentatorer blitt «klarere». Jeg mener dette ikke handler om politikk, men om semantikk. Jeg tror Gahr Støre, enkelt og greit, har forsøkt å si følgende: «Jeg forsvarer ytringsfriheten herfra til evigheten, men – jeg skjønner faktisk ikke hvorfor det skal være en målsetting å krenke folk hele tida.»
Jeg er enig med Gahr Støre, og tror Jon Michelet trefferen spikeren på hodet når han sier: «Kanskje er massepublisering terroristens våte drøm?» Jeg mener at religiøse følelser ikke skal «respekteres» annerledes enn andre følelser. Men det innebærer jo ikke at jeg syns det er klokt å krenke religiøse følelser, til enhver tid, og så fort man har mulighet til det!
Våt drøm? Magasinet Charlie Hebdoe trykkes vanligvis i et opplag på 60.000, og spres bare i Frankrike. Utgaven som er i salg i morgen, trykkes i det vanvittige opplaget tre millioner, og er oversatt til 16 nasjoners språk! De som følger konspirasjonsteorier, kunne jo fort komme til å tenke at dette er et verk utført av en underavdeling i Charlies redaksjon, eventuelt magasinets eiere.
Samtidig, altså – som at terroristene har oppnådd det stikk motsatte av hva de tilsynelatende kjempa for? Eller – var det kanskje nettopp dette de hadde som agenda? Massepublisering – og mega eskalering av kulturkampen mellom Islam og Vesten?
I så fall har de fått det som de vil.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.