Silkemykt - Diana Krall tolker stor popmusikk
Noen greier å lage tidløs musikk av å synge andres sanger. Vakrere blir det ikke.
Jeg har lenge hatt forkjærlighet for Diana Krall. Egentlig er hun jazzpianist, men nå går hun motsatt vei av alle de store popartistene som har tatt for seg The Great American Songbook – Rod Stewart, Paul McCartney, Bryan Ferry. Diana Krall, jazzpianisten, gjør pop til klassisk pop.
Mange vil mene dette er søtsuppe, og det er fullt mulig å se det på den måten. Strøkne fioliner, akustisk piano, et komp langt bak i lydbildet. Men hun synger jo så inderlig vakkert!
Hun går løs på den popmusikken som er motsatt av Johnny Cash og Chuck Berry, og når hun behandler John Lennon er det ikke akkurat «Twist and Shout», men den relativt kompliserte komposisjonen «In My Life». Hun oppsøker popkomponistene som steller med hva musikere ofte omtaler som «tellekanter».
Masse rare akkorder, og da dukker jo artister som Crowded House («Don’t Dream It’s Over») og 10CC («I’m Not in Love») fort opp. Legg gjerne Elton Johns «Sorry Seems To Be The Hardest Word» og Eagles’ «Desperado» i samme kørja. Og Gilbert O’Sullivan kom vel aldri nærmere Burt Bacharach enn i «Alone Again»? Her i duett med Michael Bublé.
Albumet åpner med en helt fantastisk versjon av The Mamas & The Papas’ «California Dreaming». Diana Krall har skjønt det; dette er faktisk en ganske trist sang, ikke noe surfgreier a la The Beach Boys. Det samme kan kanskje sies om Bob Dylans «Wallflower»?
Et gjennomført cover-album, som likevel inkluderer en låt ingen har hørt før. Da Paul McCartney for tre år siden gjorde sitt cover-album «Kisses On The Bottom», hadde han hyrt inn – nettopp, Diana Krall for å holde orden på arrangementene i en låtskrivertradisjon han ikke helt hadde grep om (selv om han kan mye om den, også). En overligger fra den innspillinga heter «If I Take You Home Tonight». Kan jeg få lov å bruke den? spurte Diana Krall. Og fikk heldigvis ja til svar. En klassisk, flott McCartney-ballade – og det forteller det meste om denne mannens kapasitet, når han ikke finner plass til slike perler på sine egne utgivelser.
Det ligger i sakens natur at man ikke sprenger grenser gjennom å spille andres sanger. Men «Wallflower» er på alle vis likevel et slitesterkt album. Tidløse sanger, framført på tidløst vis.
DIANA KRALL
Wallflower
Universal
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
