Her kommer en uforbeholden unnskyldning til Palestinakomiteen.
Men, i tider da det er så populært å diskutere om et «men» er nødvendig - her er det på sin plass med et lite men.
Det siste jeg gjorde før jeg leverte min «Rønsen på fredag», var å sjekke Palestinakomiteens hjemmesider. Naturlig nok gikk jeg til nyhetsseksjonen. Den fortalte tilsynelatende ingen ting om den aktuelle saken, som handler om Palestinakomiteens syn på de ubehagelige angrepene på jødene. Så viser det seg at hjemmesidene er utstyrt med en «scrawl»-avdeling i toppen, der overskriftene uopphørlig endres. I den seksjonen, fantes en tittel som lød «Det ødeleggende hatet mot De Andre». Tittelen skjulte en god artikkel, forfatta av Palestinakomiteens leder, som korrekt karakteriserte «antisemittismen og islamofobien» som «to hatefulle søskenbarn».
Dette fikk jeg altså ikke med meg. Artikkelen gikk under min radar, liksom den åpenbart må ha gått under Klassekampens radar. Om Palestinakomiteens artikkel - og seinere støtte til muslimenes fredsring rundt synagogen i Bergstien - var allment kjent i Klassekampens redaksjon, tar jeg det for gitt at noen ville ringt meg opp og sagt i fra. Det faktum at Palestinakomiteen støtta demonstrasjonen utafor synagogen har så langt (søndag morgen) heller ikke avstedkommet én eneste setning i Klassekampen. Og jeg innrømmer det gjerne: I slike spørsmål – Palestinakomiteen og andre «komiteer» – er Klassekampen min primærkilde.
En av mange opprørte eposter jeg har mottatt antyder at jeg ikke «gadd» å rette teksten. Det er feil. Jeg har deadline 14.00 torsdag - bortimot ett døgn etter at Palestinakomiteens artikkel var publisert - og begynner sjelden å samle mine notater før klokka 13.00 samme dag. Så også denne torsdagen. Så dette sto altså ikke på tid. Det handla rett og slett om at jeg ikke hadde fått med meg denne artikkelen. En av de som skriver til meg forteller at artikkelen sågar var publisert på radikalportal.no. Dette er et nettsted jeg aldri har besøkt, men som jeg heretter skal legge inn i mine morgenrutiner.
På bakgrunn av det inntrufne, kan jeg fint leve med at Palestinakomiteen serverer en tittel som «Tomme Rønsen ramler mest». Det vesentlige er, slik jeg ser det, at vi i sak er enige – og jeg håper inderlig at jeg gjennom dette innlegget har oppklart misforståelser om at jeg bevisst skulle ha underslått Palestinakomiteens prisverdige utspill.
Hva vi jo kan fundere over, i fellesskap, er hvor lite gjennomslag nettsteder som palestinakomiteen.no, radikalportal.no, og for den saks skyld arildronsen.no (der denne saken starta) har i offentligheten. Mitt personlige synspunkt, er at Palestinakomiteens uforbeholdne støtte til norske jøder burde vært gjenstand for innslag i Dagsnytt 18 og lignende program – og ikke minst resultert i et stort oppslag i Klassekampen!
Igjen: Unnskyld, Palestinakomiteen!
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.