Det dukes for en lun aften på Buckleys
Når Spain onsdag inntar scenen på Buckleys, snakker vi om en sjelden begivenhet.
De debuterte med et brak i 1995; «The Blue Moods of Spain» er i sannhet en klassiker i sin sjanger. Og når jeg sier «med et brak», er det med mer enn et snev av ironi. Særlig mer rolig og avdempa er det neppe mulig å levere i en musikkform som uansett hvordan man snur og vender på det er rock. «Braket» lå altså i den udiskutable kvaliteten. Det var smått uvirkelig å konstatere at dette verket var signert debutanter på platemarkedet.
 SPAIN - tematisk perfekt illustrert: Akkurat så vakkert lyder det. |
De har tidvis framstått som trio, men til Buckleys kommer de som kvintett. Ikke veit jeg nøyaktig hva vi kan vente oss. Men en spådom om at det hele kommer til å gå saaaakte for seg, gir ikke høye odds. Det kan bli mye akustisk orientert - men når de drar på, spiller de rock i retning Madrugada.
Bandet ledes av bassisten og vokalisten Josh Haden, sønn av sin far – den legendariske jazzbassisten Charlie Haden (1937-2014). Dette faktiske slektsforholdet har fått en del kritikere til å omtale Spain som et band i slekt med cool jazz. Ingen karakteristikk kan være mer feilaktig. Spain har mindre til felles med jazz enn Elvis Presley har med pønk. Cowboy Junkies er imidlertid en høyst relevant sammenligning.
Bandets foreløpig siste utgivelse, «Sargent Place», kom i fjor – og er deres mest «høylydte» album. Spain har mer enn nok låter å velge i, og det eneste jeg føler meg trygg på er at vi får «Spiritual». Den er å finne på debuten, så vel som i elektrifisert versjon på EPen «The Morning Becomes Elclectic Session» fra 2012. For noen, ringer det kanskje noen bjeller når jeg forteller at den fins i coverversjon på Johnny Cash’ «Unchained» fra 1999.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
