Ei raus nei-side! 10 milliarder til FN!
«Vi sier Nei! Nei! Nei!» Åh – jeg er så lei!
Norge skal betale 3,4 milliarder årlig til fattige EU-land, i bytte blant annet mot fri markedstilgang for sild og makrell (eksport i 2014: 1 milliard). Jeg syns det høres ut som en fornuftig deal. Noe må jo utaforlandet betale for å få et medlemslands rettigheter. Når vårt bidrag i tillegg øremerkes sosial utjevning i fattige EU-land, syns jeg det må være greit.
Jeg er enig i at vi sikkert hadde greid oss fint med en gammeldags handelsavtale. Men det er et faktum at noe slikt ikke står på den politiske dagsorden, og jeg går ut fra at det er derfor Snorre Valen (SV) er så forsiktig i sine kommentarer.
Men Senterpartiet protesterer. Oppskriftsmessig - og jeg syns ofte det er noe så smålig ved Senterpartiets kritikk. De er «usikre» på om EØS-midlene bidrar til sosial og økonomisk utjevning, og kommer trekkende med at noen penger visstnok skal ha gått til fuglekasser i Romania og museum i Polen. Dilettantisk kritikk – og hva er forresten galt med fuglekasser og museum?
Liv Signe Navarsete geberder seg over at «regjeringen tydeligvis (synes) det er greit at de gir ut mer av norske skattebetaleres penger til ulike EU-prosjekter». Hun høres ut som Frp, når de klager på at «skattebetalernes penger går til korrupte regimer».
Alle disse 3,4 milliardene går helt sikkert ikke til sosial utjevning, men jeg skulle så gjerne ønske meg ei raus nei-side. Ei nei-side som sa at 3,4 milliarder er for lite! Jeg skulle ønske meg ei nei-side som sa noe sånt:
"Vi dobler, men vil ha hånda på rattet når de ekstra 3,4 milliardene skal deles ut. Vi ønsker å øremerke pengene til sosiale tiltak i Hellas og for romfolket. Verken romfolket eller de arbeidsløse i Hellas har skylda for krisa! Her er en utstrakt hånd!"
Det hadde vært noe!
I samme slengen skulle jeg ønske meg ei venstreside som var mye rausere enn 8000 flyktninger over en tre års periode. Jeg har reist forslaget før, og reiser det på ny: Norge burde sette 10 milliarder inn på et katastrofefond i FN-regi. Da jeg foreslo dette for noen år siden, møtte jeg salige Inge Lønning i Ukeslutt. Han rista på hodet, og mente at «Norge kan jo ikke redde verden alene.»
Nei vel, sa jeg. Så hvorfor kan ikke Norge gjøre det?
I en debatt om de syriske flyktningene sa Carl I. Hagen – av alle – at om vi bare kunne hjelpe i nærområdene, skulle han gjerne bevilge 10 milliarder: «Det er da virkelig ikke så vesentlig om Oljefondet er på 7000 eller 6990 milliarder.»
Just precis! Med 10 milliarder på FN-bok, ville Jan Egeland og Sven Mollekleiv sluppet å gå rundt med bøsser idet katastrofen inntreffer. Så burde vi oppfordre andre rike land til å bidra ved å fylle opp kontoen i etterkant av ei krise – for en ny tsunami kommer helt sikkert. Men dette er ikke et spørsmål som fordrer at vi venter på at andre tar til fornuften. Vi kan rett og slett bare gjøre det.
Hva sier du, Navarsete?
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
