Vif-fotball Jazznytt Klassekampen Puls

Musikk
Litteratur
Politikk/samfunn
Idrett
Forsiden

Elefanten i klimaregnskapet

Nå har jeg bestemt meg for å bli halvt vegetarianer.

Det pågår for tida en interessant debatt om befolkningsveksten. Hvor mange mennesker tåler jordkloden? Jeg er på ingen måte ekspert på området, men skjønner såpass som at de som avfeier dette som en uinteressant problemstilling -«det har ingen hensikt å kaste kondomer etter dem!» - de er på jordet.

FN-beregninger viser at om fødselsraten per kvinne reduseres med et halvt barn, går anslagene ut på at det i 2100 vil bo 6,2 milliarder mennesker på kloden. Omvendt, hvis fødselsraten øker med et halvt barn, vil vi være 15,8 milliarder ved neste århundreskifte.

Jeg setter ofte pris på teknologioptimister, men at en forskjell på 10 milliarder mennesker ikke har betydning for miljø og klima på moder jord er selvfølgelig nonsens. Og da er jeg over i landbruket.

BLOMKÅL: Langt å foretrekke.

29. juli beskriver Alf Skjeseth i Klassekampen sauen som en «ålreit klimaversting». Monn det. Metan – som har større betydning for oppvarminga av atmosfæren enn CO2 - står for 10 prosent av norske klimagassutslipp. (Landbrukets andel på verdensbasis er naturlig nok mye høyere; noen mener opp mot 25 prosent.) Halvparten kommer fra landbruket. Det har altså ingen hensikt å diskutere om landbruket, spesielt storfe- og sauedrift, utgjør et problem i klimasammenheng.

Sannheten er at landbruket utgjør et gedigent problem! Og jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke trekker den eneste naturlige konklusjonen: Vi må spise mindre kjøtt. Og det kan da umulig være så vanskelig? Ifølge Folkehelseinstituttet vil det attpåtil være sunt. Menneskekroppen trenger minimalt med kjøtt, om noe i det hele tatt - og melk er det bare babyer og småunger som har godt av.

Er det med andre ord så enkelt som at den største innsatsen hver og en av oss – folket - kan gjøre for å redusere klimakrisa, er å spise mindre kjøtt? Svaret er ja – og jeg begriper ikke hvorfor kampen mot den unødvendige kjøttspisinga ikke blir en folkebevegelse. Frykten for å «irritere» jordbruksinteressene, kanskje? Mulig. Men for det første reduseres antallet ansatte i jordbruket i rekordtempo, uansett farge på sittende regjering. Og for det andre må vi jo spise, selv om vi ikke spiser kjøtt.

Kan ikke bønda produsere blomkål, salat, løk, gulrøtter, poteter, epler, pærer og korn istedenfor kjøtt som er skapt via raping og promping fra sauer og kuer? Så kan de som måtte bli overflødige kanskje jobbe med å bevare kulturlandskapet? Det er vel ikke bare sauer som kan klippe gress? Og er ikke landet vårt bedre designa for fiske enn for jordbruk?

Her kommer et løfte: Fra og med i dag, fredag 14. august 2015, skal jeg holde meg unna kjøtt minst fire dager i uka. Det kommer til å gå hardt utover kebabsjappa på hjørnet og pølsedisken til Kiwi, men det får stå sin prøve.

Men smalahovet mitt, første fredag i desember – det får du ikke! Heller ikke juleribba!

---

|