Eagles of Death Metal:
En oppklaring
Min anmeldelse av Eagles of Death Metal har vakt voldsomme reaksjoner. La meg forklare.
Det hagler på nettet – alt fra «rasshøl» og «idiot», til det litt mer saklige; at jeg har starta en ny sjanger: «Å anmelde musikk fordi bandet har vært utsatt for terror.» Jeg lever fint med alt dette – sånt går rett og slett ikke inn på meg, til det har jeg vært utskjelt på det groveste alt for mange ganger i mitt liv.
Mitt utgangspunkt for anmeldelsen, var dette: Jeg hadde relativt perifer kjennskap til bandet, og tenkte at dette sikkert også var tilfelle med mange av mine lesere. Ergo: Folkeopplysning er ingen dum idé.
Det første jeg rydder unna, er idéen om at dette bandet har noe med death metal å gjøre. Det har de vitterlig ikke, navnet til tross. Dette er faktisk noe så uvanlig i musikkjournalistikken som en objektiv observasjon.
Deretter tar jeg for meg bandets foreløpig siste utgivelse, på helt ordinært vis. Den kom for en måned siden, og det hender svært ofte at jeg anmelder plater som er mye eldre enn som så. (Det burde flere musikkjournalister gjøre, men det er en helt annen debatt.)
Min konklusjon: Et helt streit rockeband, som har gitt ut en ganske ordinær plate. Den konklusjonen er det faktisk fullt mulig å være uenig i! Man skal ikke ha levd lenge med musikkjournalistikk før man oppdager at presumtive «forståsegpåere» vurderer utgivelser vidt forskjellig.
Tidspunkt: Hadde det vært bedre å vente ei uke eller to? Jeg syns ikke det. Den eneste forskjellen, ville vært at anmeldelsen ville vært mindre aktuell. Og - ville saken ha stilt seg annerledes om jeg hadde gitt "Zipper Down" terningkast 6?
Noen mener at min tekst er «ond». Jeg beklager virkelig, for det har ikke på noen måte vært min intensjon. På et tidspunkt var jeg faktisk inne på tanken å ta initiativ overfor ledelsen på Rockefeller/Sentrum Scene om et opplegg for å få Eagles of Death Metal hit til avtalt dato (jeg har en viss erfaring med den typen arrangement) – som et bevis på at verken publikum eller musikere lar seg knekke av terror. Jeg skjønte imidlertid raskt at dette var en alt for stor oppgave – både økonomisk og sikkerhetsmessig, og lot derfor idéen ligge.
Oppsummert: Min anmeldelse handler ikke om terror. Den handler om musikk – og jeg tror Josh Homme lever godt med at en journalist i Norge syns han har gitt ut et middelmådig produkt. Han har dessverre ganske sikkert helt andre ting å tenke på om dagen.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.