Kvinnefotball i undertøy? Noen ganger er det vanskelig å forstå at vi lever i 2015.
I England er det åpna en ny fotballturnering: Lingerie Football League. Navnet kommer av at utøverne spiller i forskjellige former for undertøy – alt fra en anstendig boxer til strømpebånd og minitruse. Men hele poenget er altså at det skal være undertøy - og det burde være unødvendig å gå begrunnelsen nærmere etter i sømmene.
Den første kampen i ligaen ble spilt i tilknytning til Hotel Football i Manchester. Smertefullt for en Man Utd-supporter, når vi veit at hotellet drives av United-legender som Ryan Giggs, Paul Scholes, Nicky Butt og brødrene Neville.
Tony Parker, han som starta kvinnelaget til Chelsea, mener Lingerie Football League setter damefotballen 25 år tilbake. Jeg slutter meg helhjerta til Parkers ståsted. Vi er vel tilbake i den tida da Tom A. Schanke innførte «duskedamer» som pauseunderholdning på Bislet?
Gemma Hughes – ildsjelen bak den nye ligaen – mener det må bli slutt på at kvinner tjener mindre enn menn i fotball. «Kvinner fortjener samme lønn som menn fordi vi er likeverdige,» sier hun på ligaens hjemmeside. Dette er altså kvinnesak.
Hun framholder at ligaens best betalte, landslagsspilleren Steph Houghton, tjener 845.000 i året, mens Lionel Messi etter sigende skal tjene 13 millioner i uka. Her er det mange ting å ta tak i, som for eksempel å stille spørsmål ved hvor mange som ser Steph Houghton, målt mot de som ser Lionel Messi?
Men i dette regnestykket blir det feil på feil på feil. Det er selvfølgelig hinsides enhver fornuft – gitt at Messis 13 millioner i uka er i overensstemmelse med fakta – at en fotballspiller skal tjene bortimot 700 millioner kroner i året! «Men hvor mye får Barcelona igjen på draktsalget til Messi?» Sånne innvendinger vender jeg det døve øret til. Det er og blir sinnssykt at en fotballspiller skal tjene like mye i uka som en sjukepleier gjør i løpet av et langt yrkesliv.
Hvis Steph Houghton tjener over 800.000 kroner i året, burde hun være svært fornøyd. Da har hun en lønn på linje med hva de beste fotballspillerne burde ha, etter min oppfatning. Til de som mener å vite at Real Madrid-drakta til Beckham «tilsvarte lønna hans», og at det samme skjer med Messi i Barcelona, vil jeg rette følgende spørsmål:
Hva om disse gutta, som nyter privilegiet å ha hobbyen sin som jobb, hadde tjent godt, men sånn noenlunde normalt? Kunne da 23 Beckham og 9 Messi kanskje vært til salgs for 199,- istedenfor 699,-? Og ville det kanskje tjent fotballen, på lang sikt? Kanskje kunne flere gutter og jenter fått drakta til jul?
Tilbake til utgangspunktet: Undertøy som kampdrakt. Gjør de ikke det samme i friidretten? De er inne på samme galeien, og det hadde ikke vært meg imot at friidrettens ledelse hadde stramma inn en smule. Forskjellen er likevel at det synes naturlig å ha lite tøy på seg når man skal hoppe over meterhøye hekker i et tempo de fleste av oss ikke skjønner bæret av. I motsetning: Alle skjønner at G-streng og strømpebånd ikke har noe med fotball å gjøre.
Jeg ønsker meg Karen Espelund på banen – både her og der, for å si det sånn. Er det umulig for Norges Fotballforbund å lansere den alltid velreflekterte Espelund som kandidat til sjefsstolen i FIFA? Om det valget skulle slått til, tenker jeg vi skulle fått se ekstraordinære endringer i ledelsens lønns-, kjønns- og arbeidsforhold – initiert av sjefen sjøl. Til fotballens beste.
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.