Sparesset er borte
Lemmy er død - og jeg minnes ham med en historie fra virkeligheten.
Ian Kilmister – blant venner og fans bare Lemmy – rakk å bli 70 år gammel før han trakk pusten for siste gang. Mange har lurt på hvordan han kunne bli så gammel, altså at han holdt ut. Men sånn er det heldigvis med noen av oss. Look to Keith Richards.
Som redaktør i PULS intervjua jeg Lemmy bare én gang. Årstallet står noe uklart for meg, men jeg mener bestemt det må ha vært midt på ’90-tallet. Vi møttes på et hotell i Oslo sentrum. Klokka var halv tolv, en lørdag formiddag. Jeg møtte presis, og Lemmy møtte presis.
Det første problemet oppsto idet han oppdaga at hotellbaren var stengt. «What the fuck?!» og så videre. Den lokale representanten for hans daværende plateselskap skjønte tegninga, og tok grep. Polet hadde åpna. Vi – Lemmy og jeg – hadde ikke fått starta en skikkelig samtale, før en hel Jack Daniels sto på bordet.
«Great man. But where’s the coke?»
Altså måtte plateindustriens stedlige representant ut på ny jakt. Coca Cola. Akkurat den innkjøpsrunden tok ikke så lang tid, men vit at dette skjedde i en tidsalder da Coca Cola ikke var å finne på plastflasker med skrukork. Vi snakker glass, og en kork som ikke er «vribar», om du forstår. Man trengte rett og slett en korkopptrekker, en «jekk», som det het på de tider.
Cola-flaska kom temmelig fort på bordet. Men hvor var jekken? Lemmy couldn’t care less. Han kakka rått og brutalt korken av flaska – mot bordkanten. Og hvilken bordkant! Det flotteste mahagnybordet hovedstaden hadde å by på!
Bordet ble garantert aldri det samme, og nå blir Lemmy helt sikkert heller aldri den samme. Men har du lagd «Ace of Spades» - ja, så har du vel lov til å gjøre hva du vil?
Lemmy er død. Motörhead er historie. Og vi takker, i all ydmykhet.
|
Del på twitter
Arild Rønsen. Født 27. november 1955. Norsk journalist, redaktør, musiker og forfatter, kjent som fan av Vålerenga og som rock- og jazz-skribent.
